Bedre vurderingspraksis.

Jeg må bare innrømme det, jeg har stort potensial for bedre vurderingspraksis. I dag lager jeg prøver og setter karakterer, har muntlige prøver og setter karakterer, retter innleveringer og setter karakterer og hører på fremføringer og setter karakterer - uten å beskrive hvilken måloppnåelse eleven har fått. Det rare er jo at ingen har klaget eller etterlyst måloppnåelsen.

Vi har ikke startet dette arbeidet på vår skole og etter å ha lest om skolene Halbrend og Flatene ser jeg at vi har mye å gjøre. Når det er sagt er det jo merkelig at det ikke har kommet nasjonale standarder på dette. Nå ser jeg jo, tre år etter at LK06 har kommet, at Utdanningsdirektoratet har foreslått å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag(1).

Elevene må evalueres opp mot målene i LK06. Samtidig ser jeg at det er et enormt arbeide som skal til får å få til dette i alle fag på alle trinn. Som lærere på en skole trenger vi kunnskap og en verktøykasse for å få til dette. Et verktøy som Blooms taksonomi (2) ser jeg kan være nyttig i for å lage et vurderingssystem for skolen.

Som for alle endringsprosesser er det viktig at ledelsen leder arbeidet. Etter å ha blitt mer bevisst på bedre vurderingspraksis har jeg nå sendt en e-post til min rektor og oppfordret ham til å starte arbeidet med bedre vurderingspraksis på vår skole.

--------------------
(1) Utdanningsdirektoratet (2009), Bedre vurderingspraksis (Internett) Lastet ned fra: http://udir.no/Rapporter/Bedre-vurderingspraksis-sluttrapport-fra-Utdanningsdirektoratet-2009, (Lastet ned 18.11.2009).

(2) Sæterås, Kristin (2009) Digital kompetanse og vurdering. Leksjon fra Norsk nettskkole (Internett) Lastet ned fra: http://www.norsknettskole.no/etterutdanning/kurs/captivate/Lisbeth/vu/DKL103_Digital_kompetanse_og_vurdering_h09.pdf (Lastet ned 11.11.2009)

Kunnskapsmål - Blooms taksonomi

Mål fra KL06 samfunnsfag, etter 10. trinn skal elevene kunne:

Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn

Analyse av kognitive nivåer:
• Lese – Hukommelse
• Tolke – forståelse
• Bruke - tillemping

Over middels grad av måloppnåelse (karakter 5 – 6)
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende papirbaserte kart.
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende digitale kart (GPS).
• Sammenligne målestokken på kartet og i naturen og se om den stemmer.
• Drøfte om karttegnene i naturen er plassert riktige.

Middels grad av måloppnåelse (karakter 3 - 4)
• Anvende papirbaserte i naturen.
• Anvende digitale kart (GPS) i naturen
• Regne med målestokk
• Finne karttegnene i naturen

Under middels grad av måloppnåelse (karakter 1 – 2)
• Forklare hvordan en bruker papirbaserte kart
• Forklare hvordan en GPS fungerer
• Forklare hva målestokk er
• Gjengi karttegn

Digital kompetanse – ulike definisjoner.

Hvordan defineres digital kompetanse i opplæringen? Søby mener at elevene skal være digitale kompetente for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn. Erstad mener at digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger for mestring i det lærende samfunnet. Så har vi Krumsvik som sier at basal IkT- ferdighet er pedagogisk didaktisk skjønn, læringsstrategier og digital danning. Baltzersen definerer digital kompetanse som grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse og digital dannelsen. Karlsen og Wølner definerer det som ferdigheter, kunnskaper og holdninger for mestring og for å lære å lære.
I utgangspunktet synes jeg ikke definisjonene på digital kompetanse er svært ulike. Alle har samme grunntanke om ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi ser i definisjonen til Erstad og Karlsen og Wølner. Det er nyanseforskjeller og forskjeller på hvor konkrete definisjonene er.
Søby tar ikke med holdningsperspektivet i sin definisjon. Han fokuserer på at elever skal oppnå sine personlige mål, ikke nødvendigvis mål som samfunnet setter for personen (som i LK06). Vi kan kanskje si at personen må ha riktig holdninger for å være deltagere i informasjonssamfunnet, men han nevner ikke holdninger eksplisitt. Kromsvik fokuserer på læring og dannelse, altså kunnskap og holdninger. Baltzersen har bygget opp sin definisjon som en pyramide som bygger på grunnleggende ferdigheter og dannelse på toppen. I mellom ligger forskjellige ferdigheter elevene må kunne for å få god digital kompetanse.
Jeg personlig har mest sansen for definisjonen til Baltzersen. Den er konkret og inneholder de elementene jeg mener er god digital kompetanse:
- grunnleggende ferdigheter
- navigeringskompetanse
- kildekritisk vurderingskompetanse
- bearbeidingskompetanse
- samarbeidskompetanse
- dannelse
Hvis elevene våre har denne kompetansen når de er ferdige med grunnskolen, har vi gjort en god jobb!