Definere problemstilling i et medieprodukt.

Når vi skal produsere et medieprodukt er det viktig å arbeide ut i fra en klar problemstilling. Det er også viktig å ta hensyn til målgruppen. I dette eksemplet skal jeg arbeide med temaet "digital kompetanse". Jeg ønsker å finne ut hvor stor digital kompetanse skoleelever har.

Tema: Digital kompetanse. Hvilke digitale verktøy bruker skoleelever?

Jeg ønsker å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke etter at de har gått ut av barneskolen. Jeg velger derfor å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke i 8. kl.

Problemstilling: Dokumentere hvilke digitale verktøy elever bruker elever i 8. kl.

For å dokumentere hvilke digitale verktøy de bruker vil jeg følge to 8. kl. elever en dag og filmer når de bruker digitale verktøy.

Avgrenset problemstilling: Gjennom en dokumentarvideo  følge to elever i 8. kl. for å vise lærere hvilke digitale verktøy de bruker gjennom en dag.

Jeg vil da kunne lage en dokumentar som viser lærere hvilke digitale verktøy elever kan bruker etter at de har gått ut av barneskolen.

Produktmål: En dokumentar som kan vise lærere hvilke digitale verktøy to elever i 8. kl. bruker gjennom en dag.

Så da er det bare å skride til verket. 

Dannelse

Svein Østerud stiller i boka ”Medidanning og mediepolitikk” (Vettenranta 2007) spørsmålet om medieutviklingen krever en ny dannelsetenkning.  I boka sies det at vi tidligere fikk dannelsen gjennom nedarvede og oppsamlede kunnskaper. I dag får mennesket en mer dynamisk dannelsesprosess hvor det danner seg selv i en dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser (ibid s. 34). I Store Norske leksikon defineres allmenndannelse som:

et visst minstemål av allmennkunnskaper og en være- og tenkemåte som er resultatet av oppdragelse, miljø og utdanning, og som ansees å burde være felles for alle medlemmer av et samfunn (SNL 2010)

Østerud innfører en ny sosiokulturell modell for å se på forholdene mellom mennesket, teknologien og verden. Han introduserer en trekant der hjørnene består av subjekt (mennesket), objekt (de andre menneskene) og artefakten (kulturelle redskaper, skapt av mennesker).

Den teknologiske utviklingen har ført til at det holder ikke å kunne lese og skrive for å bli det allmenndannede mennesket.  Dette er bakgrunnen for innføringen av den nye grunnleggende ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy” i Kunnskapsløftet.

Det jeg ikke helt klarer å se er at Østerud sin sosiokulturelle modell er ny. Det har vel alltid vært slik at det vi legger i begrepet dannelse har utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hva mennesket la i dannelsebegrepet var annerledes da Sokrates tegner geometriske figurer i sanden enn i dag da vi kan få hele verden inn gjennom en tynn kabel i veggen. Jeg forstår at Sokrates var lærermester som skulle lære en elev noe, mens i dag er det gjerne de unge som må lære de eldre ny teknologi.

Jeg ser på dannelse et dynamisk begrep som hele tiden vil endre seg. På grunn av stadig ny teknologi vil den teknologiske utviklingen går stadig raskere og ”den sosiokulturelle konteksten vil alltid være i endring og således utfordre oss til å fornye våre sosiale praksiser” som Østerud så fint skriver  (Vettenranta 2007:51). Dannelsesprosessen hos de unge må gå i nær relasjon til samfunnet og verden. Det blir viktig at de kan omstille seg til nye praksisformer og nye arenaer for å møte den nye teknologiske utviklingen vi enda ikke kjenner (ibid:51-52)

Hvordan skal vi klare å utvikle dannelsen av de unge i skolen for en fremtid vi ikke kjenner?

Jeg tror fremdeles på det er viktig med gode basiskunnskaper i de grunnleggende ferdighetene.
Å kunne utrykke seg muntlig tror jeg blir stadig viktigere. Veltalende mennesker er de som klarer å få frem sitt budskap. Å uttrykke seg skriftlig blir også stadig viktigere siden kravet til dokumentasjon ved alle sider i samfunnet blir stadig viktigere. Å kunne lese blir også viktigere for å finne frem i den stadig økende mediaflommen.  Å kunne regne er også viktig ikke bare i naturvitenskapen, men også å forstå begrep og sammenhengene i samfunnet og verden. Det å kunne bruke digitale verktøy vil bli det virkelig store skillet i fremtiden. De som ikke tilegner seg denne kunnskapen vil stå utenfor store deler av samfunnet.

I tillegg til dette mener jeg det er viktig å utdanne kreative, lekne, åpne og inkluderende mennesker for å kunne klare å omstille seg til nye praksisformer.

Til slutt vil jeg avslutte med å nevne den viktigste egenskapen jeg mener vi må tilføre mennesker i et utdannigsløp, sammen med gode basiskunnskaper, er evnen til å samarbeide. De som vil være spydspissen i all utvikling er de menneskene som har god kunnskap og som kan samarbeid godt med andre.

----------------------------- 

SNL, Store Norske leksikon (2010).  Lastet ned fra http://snl.no/allmenndannelse. Lastet ned 20.01.2010
Vattenranta S. (2007) Mediedanning og Mediepedagogikk. Gyldendal.