A3 - Min arbeidsprosess

Etter at vi fordelte arbeidsoppgaver var det bare å skride til verket. Det første jeg gjorde var å ta opp dialogen til mine roller (bakeren og kongen) og jeg tok opp noen småroller og grupper som jeg fikk hjelp til av kollegaer. Jeg brukte headsetmikrofon og tok opp i Audacity. Det ble god nok lyd for dette prosjektet.

Vi opprette mapper i Dropboks til de forskjellige scenene og hver av oss la dialogen (mp3filer) der. Når all dialogen var ferdig innspilt, var det bare å grovredigere lyden i Audacity.

Deretter spilte jeg inn mine scener (scene 6 – Kvinnemarsjen og scene 8 – Henrettelsen). Jeg lagde meg et ”animasjonsstativ” for å kunne legge ned og filme scenene ovenfra. Jeg filmet med et Canon D550 speilreflekskamera. Jeg valgte å filme med speilrefleks fordi vi har gått til innkjøp av dette kamerat ved vår skole og jeg vil lære meg å bruke det. Jeg filmet med et 15 – 85 mm objektiv. Filming med speilrefleks i AVCHD gir utrolig god video og har mange muligheter, litt som et filmkamera. Den eneste ulempen var at objektivet var litt tungt, når jeg filmet nedover med ”animasjonsstaviet” hadde zoomen en tendens til å ”skru” seg nedover. Litt irriterende.

Etter at scenene var skutt dro jeg dem over i pcen ved å laste inn filene rett fra minnekortet. Jeg redigerte i Sony Vegas. Det er et program jeg ikke har brukt før, men ville bruke det nå for å evaluere programmet. Det er et av alternativene vi vurderer for å kjøpe inn til vår kommune.

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å redigere AVCHD på en vanlig bærbar kontorpc, men det fungerte over all forventning. Det var bare å importere MOV filene rett fra minnekortet og inn i programmet, redigere og rendere filmen. (Til forskjell fra Final cut express som ikke ville vite av Apples egne MOV - Quick time filer) Det var litt forsinkelser i preview vinduet til Sony Vegas, men det kan hende det har noen med min ukyndige bruk å gjøre. I redigeringen finjusterte jeg lyden og bildene med hverandre og la til noe effektlyd. Da filene var ferdige, lastet jeg dem opp i Dropboks og Tore satte sammen alle scenene.

Jeg synes ”arbeidsflyten” vår fungert bra. Til tross for at vi sitter på hver vår kant av landet fikk alle filmet og alle fikk lagt inn dialog i scenene. Tror vi i aller høyeste grad kan kalle dette et gruppeprodukt.

Bruk av digitale verktøy i skolen - video.

Var alt mye bedre før? Når det gjelder bruk av video i undervisningen kan en jaggu lure på det.

Jeg synes video er et fantastisk læremiddel. De mange grunnleggende ferdigheter og læringsmål i kunnskapsløftet kan dekkes ved bruk av video. Til tross for dette, er min opplevelse er at video blir lite brukt i undervisningen.

Hvorfor er det slik? Svaret på spørsmålet tror jeg er enkelt, bruk av video er så teknisk krevende og stiller så stor krav til maskinparken at de fleste skolene ikke har kompetansen eller datamaskinene som kreves.

For en tid tilbake hadde vi digital video (dv) basert på tape. Dette var en standard der de fleste kamera, datamaskiner og redigeringsprogram gikk om hverandre og det var relativt enkelt å overføre data i mellom dem. En fikk ikke så fantastisk flotte bilder, det var dårlig oppløsning og gjerne blasses farger, men det fungerte.

Nå har videoformatene vært i en overgangsfase, men det ser ut til at de fleste store kameraprodusentene lander på standarden AVCHD. Det er denne standarden vi må forholde oss til i skolen. AVCHD gir flott video, HD oppløsning og fine farger. Som en kuriositet; hvis du kjøper et digitalt speilreflekskamera til noen få tusenlapper får du et kamera med en billedbrikkesom som er større enn Avatar ble tatt opp i. Dette gir enorme muligheter.

Utfordringen med AVCHD er at videoen inneholder så mye informasjon at dataene må pakkes sammen på kameraet slik at filene blir så komprimerte (små) som mulig. Når filene blir overført til datamaskinen for redigering må de pakkes ut igjen for å kunne redigeres. Da begynner dette å bli komplisert, hvert kamera og hvert redigeringsprogram har sine løsninger som nødvendigvis ikke går om hverandre.

Når videoen skal redigeres krever den en maskinpark som er av det ypperste man kan få kjøpt med tokjerneprosessorer og mye arbeidsminne (ram). Når videoen er ferdig redigert skal den kjøres over i et format som det er hensiktsmessig i forhold til der filmen skal vises (nett, dvd, mobil osv.).

Som ikt- veileder på en ungdomsskole ønsker jeg å sette dette med video inn i et system som fungerer til undervisningsformål. Min tanke er at når en skole skal kjøpe inn utstyr skal det være så funksjonelt at de fleste kan bruke det. Arbeidsflyten kan vises slik:

Ta opp video -> konvertere video til datamaskin -> redigere video -> konvertere video til visningsformat.

Etter å ha satt meg inn i denne problemstillingen viser det seg at alle de som arbeider med tv og video har de samme utfordringene. Det finnes ikke et system du bare kan kjøpe, der alle utfordringer blir løst. Et system består av mange komponenter som må kommunisere og fungere mot hverandre. Jeg har samarbeidet litt med en videregående skole med media og kommunikasjonslinje. De har de samme utfordringene som jeg har skissert her, men har ansatte som er utdannet teknikere med lang fartstid fra NRK og som lager sine egne løsninger.

Som en lærer med litt ikt- udanning føler jeg meg litt maktesløs i denne problemstillingen, men det er lys i tunellen. Etter å ha arbeidet med dette et halvt års tid har jeg kommet i kontakt med utviklere som ser problemet og ser potensialet i å utvikle løsninger som gjør at for eksempel skoler skal få en arbeidsflyt som gjør at vi kan ta i bruk video igjen.

Jeg tror jo ikke alt var mye bedre før. Video er kjempespennende å arbeide med i pedagogisk sammenheng. Nye formater gir store muligheter. Elevene på min skole skal i gang med å filme kortfilmer de selv har utviklet manus til sammen med en dramaturg. Jeg gleder meg som en unge….

Evaluering av nettavis.

Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.

Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.

Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.

Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.
Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.

Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.

Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.

Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.

Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.
Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.

Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.

Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.

Bruk av digitale verktøy i undervisningen – Audacity.

Jeg har sporadisk brukt Audacity privat til opptak av lyd. Audacity kan installeres fritt. Jeg har tatt opp gamle kassetter, tatt opp lyd fra nettet, redigert sammen musikk og lekt litt med effektene i programmet. Etter å ha brukt programmet en del har jeg nå introdusert det for elever i 8. klasse.

Jeg hadde en dag med hele vårt 8. trinn. 3 klasser før lunsj og 2 klasser etter lunsj. Målet med dette var at elevene skulle bli kjent med programmet og at de skulle starte med å dramatisere et hørespill. Først hadde jeg en halvtimes teknisk introduksjon av Audacity. Programmet har et enkelt brukergrensesnitt. En rød knapp for å ta opp, en grønn knapp for å spille av og en gul knapp for å pause. Jeg gikk også gjennom at det er lydspor og at det lønner seg å spille inn dialogen i et spor og legge til effekter i andre spor. Viste dem også hvordan en klipper ut og limer inn i lydsporet.

Elevene skulle dramatisere starten på skuespillet Tor med Hammer’n av Tor Åge Bringsværd. Elevene ble delt inn i grupper på seks, fordi skuespillet har seks roller. Som opptaksmedium skulle elevene bruke de interne mikrofonene i datamaskinene. Elevene fikk så hvert sitt rom og så var det bare å sette i gang.

Dramatiseringen engasjerte de aller fleste elevene. Det tekniske tok elevene med en gang. Mange la sjela si i å endre stemmen og dramatisere den til miljøet i skuespillet. Flere begynte også å eksperimentere med forskjellige effekter også. Etter en drøy time avsluttet vi og oppsummerte bruken av Audacity. Vi avsluttet med å høre på noen dramatiseringer. Elevene synes dette var artig og ville gjerne bruke dette mer i undervisningen.
Noen erfaringer med bruk av Audacity er:

• Den interne mikrofonen i datamaskinen er grei øving, men jeg synes den er for dårlig til ordentlige opptak. Jeg har også prøvd å bruke videomikrofon og sette inn i mikrofoninngangen, men opplever at dette også blir for dårlig lyd. Skal man gjøre dette slik at lyden blir bra ser jeg to muligheter, enten bruke eksternt lydkort med mikrofon eller bruke en digital opptaker.
• En bare ha en fane av programmet gående samtidig, ellers får man ikke tatt opp fra lydkilden
• Når man skal redigere må man huske å trykke på den gule stoppknappen, ellers får man ikke redigert.
• En gruppe på hvert rom, ellers tar man opp det andre dramatiserer også.
• Når man arbeider med et prosjekt lagrer Audacity i et aup format. Når prosjektet er ferdig kan prosjektet lagres i mp3 filer. Denne mp3 konverteren må legges inn i Audacity separat. Underveis må eleven lagre filene sine et sted. Vi bruker Fronter som lagringsmedium. En må da passe på å laste opp en Audacityfil (aup-fil) og en mappe med innholdet i.

Veien videre blir å dramatisere hele hørespillet med effektlyder.

Definere problemstilling i et medieprodukt.

Når vi skal produsere et medieprodukt er det viktig å arbeide ut i fra en klar problemstilling. Det er også viktig å ta hensyn til målgruppen. I dette eksemplet skal jeg arbeide med temaet "digital kompetanse". Jeg ønsker å finne ut hvor stor digital kompetanse skoleelever har.

Tema: Digital kompetanse. Hvilke digitale verktøy bruker skoleelever?

Jeg ønsker å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke etter at de har gått ut av barneskolen. Jeg velger derfor å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke i 8. kl.

Problemstilling: Dokumentere hvilke digitale verktøy elever bruker elever i 8. kl.

For å dokumentere hvilke digitale verktøy de bruker vil jeg følge to 8. kl. elever en dag og filmer når de bruker digitale verktøy.

Avgrenset problemstilling: Gjennom en dokumentarvideo  følge to elever i 8. kl. for å vise lærere hvilke digitale verktøy de bruker gjennom en dag.

Jeg vil da kunne lage en dokumentar som viser lærere hvilke digitale verktøy elever kan bruker etter at de har gått ut av barneskolen.

Produktmål: En dokumentar som kan vise lærere hvilke digitale verktøy to elever i 8. kl. bruker gjennom en dag.

Så da er det bare å skride til verket. 

Dannelse

Svein Østerud stiller i boka ”Medidanning og mediepolitikk” (Vettenranta 2007) spørsmålet om medieutviklingen krever en ny dannelsetenkning.  I boka sies det at vi tidligere fikk dannelsen gjennom nedarvede og oppsamlede kunnskaper. I dag får mennesket en mer dynamisk dannelsesprosess hvor det danner seg selv i en dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser (ibid s. 34). I Store Norske leksikon defineres allmenndannelse som:

et visst minstemål av allmennkunnskaper og en være- og tenkemåte som er resultatet av oppdragelse, miljø og utdanning, og som ansees å burde være felles for alle medlemmer av et samfunn (SNL 2010)

Østerud innfører en ny sosiokulturell modell for å se på forholdene mellom mennesket, teknologien og verden. Han introduserer en trekant der hjørnene består av subjekt (mennesket), objekt (de andre menneskene) og artefakten (kulturelle redskaper, skapt av mennesker).

Den teknologiske utviklingen har ført til at det holder ikke å kunne lese og skrive for å bli det allmenndannede mennesket.  Dette er bakgrunnen for innføringen av den nye grunnleggende ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy” i Kunnskapsløftet.

Det jeg ikke helt klarer å se er at Østerud sin sosiokulturelle modell er ny. Det har vel alltid vært slik at det vi legger i begrepet dannelse har utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hva mennesket la i dannelsebegrepet var annerledes da Sokrates tegner geometriske figurer i sanden enn i dag da vi kan få hele verden inn gjennom en tynn kabel i veggen. Jeg forstår at Sokrates var lærermester som skulle lære en elev noe, mens i dag er det gjerne de unge som må lære de eldre ny teknologi.

Jeg ser på dannelse et dynamisk begrep som hele tiden vil endre seg. På grunn av stadig ny teknologi vil den teknologiske utviklingen går stadig raskere og ”den sosiokulturelle konteksten vil alltid være i endring og således utfordre oss til å fornye våre sosiale praksiser” som Østerud så fint skriver  (Vettenranta 2007:51). Dannelsesprosessen hos de unge må gå i nær relasjon til samfunnet og verden. Det blir viktig at de kan omstille seg til nye praksisformer og nye arenaer for å møte den nye teknologiske utviklingen vi enda ikke kjenner (ibid:51-52)

Hvordan skal vi klare å utvikle dannelsen av de unge i skolen for en fremtid vi ikke kjenner?

Jeg tror fremdeles på det er viktig med gode basiskunnskaper i de grunnleggende ferdighetene.
Å kunne utrykke seg muntlig tror jeg blir stadig viktigere. Veltalende mennesker er de som klarer å få frem sitt budskap. Å uttrykke seg skriftlig blir også stadig viktigere siden kravet til dokumentasjon ved alle sider i samfunnet blir stadig viktigere. Å kunne lese blir også viktigere for å finne frem i den stadig økende mediaflommen.  Å kunne regne er også viktig ikke bare i naturvitenskapen, men også å forstå begrep og sammenhengene i samfunnet og verden. Det å kunne bruke digitale verktøy vil bli det virkelig store skillet i fremtiden. De som ikke tilegner seg denne kunnskapen vil stå utenfor store deler av samfunnet.

I tillegg til dette mener jeg det er viktig å utdanne kreative, lekne, åpne og inkluderende mennesker for å kunne klare å omstille seg til nye praksisformer.

Til slutt vil jeg avslutte med å nevne den viktigste egenskapen jeg mener vi må tilføre mennesker i et utdannigsløp, sammen med gode basiskunnskaper, er evnen til å samarbeide. De som vil være spydspissen i all utvikling er de menneskene som har god kunnskap og som kan samarbeid godt med andre.

----------------------------- 

SNL, Store Norske leksikon (2010).  Lastet ned fra http://snl.no/allmenndannelse. Lastet ned 20.01.2010
Vattenranta S. (2007) Mediedanning og Mediepedagogikk. Gyldendal.