Var alt mye bedre før? Når det gjelder bruk av video i undervisningen kan en jaggu lure på det.
Jeg synes video er et fantastisk læremiddel. De mange grunnleggende ferdigheter og læringsmål i kunnskapsløftet kan dekkes ved bruk av video. Til tross for dette, er min opplevelse er at video blir lite brukt i undervisningen.
Hvorfor er det slik? Svaret på spørsmålet tror jeg er enkelt, bruk av video er så teknisk krevende og stiller så stor krav til maskinparken at de fleste skolene ikke har kompetansen eller datamaskinene som kreves.
For en tid tilbake hadde vi digital video (dv) basert på tape. Dette var en standard der de fleste kamera, datamaskiner og redigeringsprogram gikk om hverandre og det var relativt enkelt å overføre data i mellom dem. En fikk ikke så fantastisk flotte bilder, det var dårlig oppløsning og gjerne blasses farger, men det fungerte.
Nå har videoformatene vært i en overgangsfase, men det ser ut til at de fleste store kameraprodusentene lander på standarden AVCHD. Det er denne standarden vi må forholde oss til i skolen. AVCHD gir flott video, HD oppløsning og fine farger. Som en kuriositet; hvis du kjøper et digitalt speilreflekskamera til noen få tusenlapper får du et kamera med en billedbrikkesom som er større enn Avatar ble tatt opp i. Dette gir enorme muligheter.
Utfordringen med AVCHD er at videoen inneholder så mye informasjon at dataene må pakkes sammen på kameraet slik at filene blir så komprimerte (små) som mulig. Når filene blir overført til datamaskinen for redigering må de pakkes ut igjen for å kunne redigeres. Da begynner dette å bli komplisert, hvert kamera og hvert redigeringsprogram har sine løsninger som nødvendigvis ikke går om hverandre.
Når videoen skal redigeres krever den en maskinpark som er av det ypperste man kan få kjøpt med tokjerneprosessorer og mye arbeidsminne (ram). Når videoen er ferdig redigert skal den kjøres over i et format som det er hensiktsmessig i forhold til der filmen skal vises (nett, dvd, mobil osv.).
Som ikt- veileder på en ungdomsskole ønsker jeg å sette dette med video inn i et system som fungerer til undervisningsformål. Min tanke er at når en skole skal kjøpe inn utstyr skal det være så funksjonelt at de fleste kan bruke det. Arbeidsflyten kan vises slik:
Ta opp video -> konvertere video til datamaskin -> redigere video -> konvertere video til visningsformat.
Etter å ha satt meg inn i denne problemstillingen viser det seg at alle de som arbeider med tv og video har de samme utfordringene. Det finnes ikke et system du bare kan kjøpe, der alle utfordringer blir løst. Et system består av mange komponenter som må kommunisere og fungere mot hverandre. Jeg har samarbeidet litt med en videregående skole med media og kommunikasjonslinje. De har de samme utfordringene som jeg har skissert her, men har ansatte som er utdannet teknikere med lang fartstid fra NRK og som lager sine egne løsninger.
Som en lærer med litt ikt- udanning føler jeg meg litt maktesløs i denne problemstillingen, men det er lys i tunellen. Etter å ha arbeidet med dette et halvt års tid har jeg kommet i kontakt med utviklere som ser problemet og ser potensialet i å utvikle løsninger som gjør at for eksempel skoler skal få en arbeidsflyt som gjør at vi kan ta i bruk video igjen.
Jeg tror jo ikke alt var mye bedre før. Video er kjempespennende å arbeide med i pedagogisk sammenheng. Nye formater gir store muligheter. Elevene på min skole skal i gang med å filme kortfilmer de selv har utviklet manus til sammen med en dramaturg. Jeg gleder meg som en unge….
søndag 21. mars 2010
lørdag 20. mars 2010
Evaluering av nettavis.
Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.
Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.
Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.
Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.
Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.
Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.
Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.
Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.
Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.
Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.
Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.
Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.
Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.
Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.
Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.
Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.
Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.
Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.
Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.
Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.
Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.
Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.
Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.
onsdag 17. mars 2010
Bruk av digitale verktøy i undervisningen – Audacity.
Jeg har sporadisk brukt Audacity privat til opptak av lyd. Audacity kan installeres fritt. Jeg har tatt opp gamle kassetter, tatt opp lyd fra nettet, redigert sammen musikk og lekt litt med effektene i programmet. Etter å ha brukt programmet en del har jeg nå introdusert det for elever i 8. klasse.
Jeg hadde en dag med hele vårt 8. trinn. 3 klasser før lunsj og 2 klasser etter lunsj. Målet med dette var at elevene skulle bli kjent med programmet og at de skulle starte med å dramatisere et hørespill. Først hadde jeg en halvtimes teknisk introduksjon av Audacity. Programmet har et enkelt brukergrensesnitt. En rød knapp for å ta opp, en grønn knapp for å spille av og en gul knapp for å pause. Jeg gikk også gjennom at det er lydspor og at det lønner seg å spille inn dialogen i et spor og legge til effekter i andre spor. Viste dem også hvordan en klipper ut og limer inn i lydsporet.
Elevene skulle dramatisere starten på skuespillet Tor med Hammer’n av Tor Åge Bringsværd. Elevene ble delt inn i grupper på seks, fordi skuespillet har seks roller. Som opptaksmedium skulle elevene bruke de interne mikrofonene i datamaskinene. Elevene fikk så hvert sitt rom og så var det bare å sette i gang.
Dramatiseringen engasjerte de aller fleste elevene. Det tekniske tok elevene med en gang. Mange la sjela si i å endre stemmen og dramatisere den til miljøet i skuespillet. Flere begynte også å eksperimentere med forskjellige effekter også. Etter en drøy time avsluttet vi og oppsummerte bruken av Audacity. Vi avsluttet med å høre på noen dramatiseringer. Elevene synes dette var artig og ville gjerne bruke dette mer i undervisningen.
Noen erfaringer med bruk av Audacity er:
Jeg hadde en dag med hele vårt 8. trinn. 3 klasser før lunsj og 2 klasser etter lunsj. Målet med dette var at elevene skulle bli kjent med programmet og at de skulle starte med å dramatisere et hørespill. Først hadde jeg en halvtimes teknisk introduksjon av Audacity. Programmet har et enkelt brukergrensesnitt. En rød knapp for å ta opp, en grønn knapp for å spille av og en gul knapp for å pause. Jeg gikk også gjennom at det er lydspor og at det lønner seg å spille inn dialogen i et spor og legge til effekter i andre spor. Viste dem også hvordan en klipper ut og limer inn i lydsporet.
Elevene skulle dramatisere starten på skuespillet Tor med Hammer’n av Tor Åge Bringsværd. Elevene ble delt inn i grupper på seks, fordi skuespillet har seks roller. Som opptaksmedium skulle elevene bruke de interne mikrofonene i datamaskinene. Elevene fikk så hvert sitt rom og så var det bare å sette i gang.
Dramatiseringen engasjerte de aller fleste elevene. Det tekniske tok elevene med en gang. Mange la sjela si i å endre stemmen og dramatisere den til miljøet i skuespillet. Flere begynte også å eksperimentere med forskjellige effekter også. Etter en drøy time avsluttet vi og oppsummerte bruken av Audacity. Vi avsluttet med å høre på noen dramatiseringer. Elevene synes dette var artig og ville gjerne bruke dette mer i undervisningen.
Noen erfaringer med bruk av Audacity er:
- Den interne mikrofonen i datamaskinen er grei øving, men jeg synes den er for dårlig til ordentlige opptak. Jeg har også prøvd å bruke videomikrofon og sette inn i mikrofoninngangen, men opplever at dette også blir for dårlig lyd. Skal man gjøre dette slik at lyden blir bra ser jeg to muligheter, enten bruke eksternt lydkort med mikrofon eller bruke en digital opptaker.
- En bare ha en fane av programmet gående samtidig, ellers får man ikke tatt opp fra lydkilden
- Når man skal redigere må man huske å trykke på den gule stoppknappen, ellers får man ikke redigert.
- En gruppe på hvert rom, ellers tar man opp det andre dramatiserer også.
- Når man arbeider med et prosjekt lagrer Audacity i et aup format. Når prosjektet er ferdig kan prosjektet lagres i mp3 filer. Denne mp3 konverteren må legges inn i Audacity separat. Underveis må eleven lagre filene sine et sted. Vi bruker Fronter som lagringsmedium. En må da passe på å laste opp en Audacityfil (aup-fil) og en mappe med innholdet i.
onsdag 20. januar 2010
Definere problemstilling i et medieprodukt.
Når vi skal produsere et medieprodukt er det viktig å arbeide ut i fra en klar problemstilling. Det er også viktig å ta hensyn til målgruppen. I dette eksemplet skal jeg arbeide med temaet "digital kompetanse". Jeg ønsker å finne ut hvor stor digital kompetanse skoleelever har.
Tema: Digital kompetanse. Hvilke digitale verktøy bruker skoleelever?
Jeg ønsker å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke etter at de har gått ut av barneskolen. Jeg velger derfor å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke i 8. kl.
Problemstilling: Dokumentere hvilke digitale verktøy elever bruker elever i 8. kl.
For å dokumentere hvilke digitale verktøy de bruker vil jeg følge to 8. kl. elever en dag og filmer når de bruker digitale verktøy.
Avgrenset problemstilling: Gjennom en dokumentarvideo følge to elever i 8. kl. for å vise lærere hvilke digitale verktøy de bruker gjennom en dag.
Jeg vil da kunne lage en dokumentar som viser lærere hvilke digitale verktøy elever kan bruker etter at de har gått ut av barneskolen.
Produktmål: En dokumentar som kan vise lærere hvilke digitale verktøy to elever i 8. kl. bruker gjennom en dag.
Så da er det bare å skride til verket.
Tema: Digital kompetanse. Hvilke digitale verktøy bruker skoleelever?
Jeg ønsker å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke etter at de har gått ut av barneskolen. Jeg velger derfor å finne ut hvilke digitale verktøy de kan bruke i 8. kl.
Problemstilling: Dokumentere hvilke digitale verktøy elever bruker elever i 8. kl.
For å dokumentere hvilke digitale verktøy de bruker vil jeg følge to 8. kl. elever en dag og filmer når de bruker digitale verktøy.
Avgrenset problemstilling: Gjennom en dokumentarvideo følge to elever i 8. kl. for å vise lærere hvilke digitale verktøy de bruker gjennom en dag.
Jeg vil da kunne lage en dokumentar som viser lærere hvilke digitale verktøy elever kan bruker etter at de har gått ut av barneskolen.
Produktmål: En dokumentar som kan vise lærere hvilke digitale verktøy to elever i 8. kl. bruker gjennom en dag.
Så da er det bare å skride til verket.
Dannelse
Svein Østerud stiller i boka ”Medidanning og mediepolitikk” (Vettenranta 2007) spørsmålet om medieutviklingen krever en ny dannelsetenkning. I boka sies det at vi tidligere fikk dannelsen gjennom nedarvede og oppsamlede kunnskaper. I dag får mennesket en mer dynamisk dannelsesprosess hvor det danner seg selv i en dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser (ibid s. 34). I Store Norske leksikon defineres allmenndannelse som:
et visst minstemål av allmennkunnskaper og en være- og tenkemåte som er resultatet av oppdragelse, miljø og utdanning, og som ansees å burde være felles for alle medlemmer av et samfunn (SNL 2010)
Østerud innfører en ny sosiokulturell modell for å se på forholdene mellom mennesket, teknologien og verden. Han introduserer en trekant der hjørnene består av subjekt (mennesket), objekt (de andre menneskene) og artefakten (kulturelle redskaper, skapt av mennesker).
Den teknologiske utviklingen har ført til at det holder ikke å kunne lese og skrive for å bli det allmenndannede mennesket. Dette er bakgrunnen for innføringen av den nye grunnleggende ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy” i Kunnskapsløftet.
Det jeg ikke helt klarer å se er at Østerud sin sosiokulturelle modell er ny. Det har vel alltid vært slik at det vi legger i begrepet dannelse har utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hva mennesket la i dannelsebegrepet var annerledes da Sokrates tegner geometriske figurer i sanden enn i dag da vi kan få hele verden inn gjennom en tynn kabel i veggen. Jeg forstår at Sokrates var lærermester som skulle lære en elev noe, mens i dag er det gjerne de unge som må lære de eldre ny teknologi.
Jeg ser på dannelse et dynamisk begrep som hele tiden vil endre seg. På grunn av stadig ny teknologi vil den teknologiske utviklingen går stadig raskere og ”den sosiokulturelle konteksten vil alltid være i endring og således utfordre oss til å fornye våre sosiale praksiser” som Østerud så fint skriver (Vettenranta 2007:51). Dannelsesprosessen hos de unge må gå i nær relasjon til samfunnet og verden. Det blir viktig at de kan omstille seg til nye praksisformer og nye arenaer for å møte den nye teknologiske utviklingen vi enda ikke kjenner (ibid:51-52)
Hvordan skal vi klare å utvikle dannelsen av de unge i skolen for en fremtid vi ikke kjenner?
Jeg tror fremdeles på det er viktig med gode basiskunnskaper i de grunnleggende ferdighetene.
Å kunne utrykke seg muntlig tror jeg blir stadig viktigere. Veltalende mennesker er de som klarer å få frem sitt budskap. Å uttrykke seg skriftlig blir også stadig viktigere siden kravet til dokumentasjon ved alle sider i samfunnet blir stadig viktigere. Å kunne lese blir også viktigere for å finne frem i den stadig økende mediaflommen. Å kunne regne er også viktig ikke bare i naturvitenskapen, men også å forstå begrep og sammenhengene i samfunnet og verden. Det å kunne bruke digitale verktøy vil bli det virkelig store skillet i fremtiden. De som ikke tilegner seg denne kunnskapen vil stå utenfor store deler av samfunnet.
Å kunne utrykke seg muntlig tror jeg blir stadig viktigere. Veltalende mennesker er de som klarer å få frem sitt budskap. Å uttrykke seg skriftlig blir også stadig viktigere siden kravet til dokumentasjon ved alle sider i samfunnet blir stadig viktigere. Å kunne lese blir også viktigere for å finne frem i den stadig økende mediaflommen. Å kunne regne er også viktig ikke bare i naturvitenskapen, men også å forstå begrep og sammenhengene i samfunnet og verden. Det å kunne bruke digitale verktøy vil bli det virkelig store skillet i fremtiden. De som ikke tilegner seg denne kunnskapen vil stå utenfor store deler av samfunnet.
I tillegg til dette mener jeg det er viktig å utdanne kreative, lekne, åpne og inkluderende mennesker for å kunne klare å omstille seg til nye praksisformer.
Til slutt vil jeg avslutte med å nevne den viktigste egenskapen jeg mener vi må tilføre mennesker i et utdannigsløp, sammen med gode basiskunnskaper, er evnen til å samarbeide. De som vil være spydspissen i all utvikling er de menneskene som har god kunnskap og som kan samarbeid godt med andre.
-----------------------------
SNL, Store Norske leksikon (2010). Lastet ned fra http://snl.no/allmenndannelse. Lastet ned 20.01.2010
Vattenranta S. (2007) Mediedanning og Mediepedagogikk. Gyldendal.
Vattenranta S. (2007) Mediedanning og Mediepedagogikk. Gyldendal.
onsdag 18. november 2009
Bedre vurderingspraksis.
Jeg må bare innrømme det, jeg har stort potensial for bedre vurderingspraksis. I dag lager jeg prøver og setter karakterer, har muntlige prøver og setter karakterer, retter innleveringer og setter karakterer og hører på fremføringer og setter karakterer - uten å beskrive hvilken måloppnåelse eleven har fått. Det rare er jo at ingen har klaget eller etterlyst måloppnåelsen.
Vi har ikke startet dette arbeidet på vår skole og etter å ha lest om skolene Halbrend og Flatene ser jeg at vi har mye å gjøre. Når det er sagt er det jo merkelig at det ikke har kommet nasjonale standarder på dette. Nå ser jeg jo, tre år etter at LK06 har kommet, at Utdanningsdirektoratet har foreslått å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag(1).
Elevene må evalueres opp mot målene i LK06. Samtidig ser jeg at det er et enormt arbeide som skal til får å få til dette i alle fag på alle trinn. Som lærere på en skole trenger vi kunnskap og en verktøykasse for å få til dette. Et verktøy som Blooms taksonomi (2) ser jeg kan være nyttig i for å lage et vurderingssystem for skolen.
Som for alle endringsprosesser er det viktig at ledelsen leder arbeidet. Etter å ha blitt mer bevisst på bedre vurderingspraksis har jeg nå sendt en e-post til min rektor og oppfordret ham til å starte arbeidet med bedre vurderingspraksis på vår skole.
--------------------
(1) Utdanningsdirektoratet (2009), Bedre vurderingspraksis (Internett) Lastet ned fra: http://udir.no/Rapporter/Bedre-vurderingspraksis-sluttrapport-fra-Utdanningsdirektoratet-2009, (Lastet ned 18.11.2009).
(2) Sæterås, Kristin (2009) Digital kompetanse og vurdering. Leksjon fra Norsk nettskkole (Internett) Lastet ned fra: http://www.norsknettskole.no/etterutdanning/kurs/captivate/Lisbeth/vu/DKL103_Digital_kompetanse_og_vurdering_h09.pdf (Lastet ned 11.11.2009)
Vi har ikke startet dette arbeidet på vår skole og etter å ha lest om skolene Halbrend og Flatene ser jeg at vi har mye å gjøre. Når det er sagt er det jo merkelig at det ikke har kommet nasjonale standarder på dette. Nå ser jeg jo, tre år etter at LK06 har kommet, at Utdanningsdirektoratet har foreslått å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag(1).
Elevene må evalueres opp mot målene i LK06. Samtidig ser jeg at det er et enormt arbeide som skal til får å få til dette i alle fag på alle trinn. Som lærere på en skole trenger vi kunnskap og en verktøykasse for å få til dette. Et verktøy som Blooms taksonomi (2) ser jeg kan være nyttig i for å lage et vurderingssystem for skolen.
Som for alle endringsprosesser er det viktig at ledelsen leder arbeidet. Etter å ha blitt mer bevisst på bedre vurderingspraksis har jeg nå sendt en e-post til min rektor og oppfordret ham til å starte arbeidet med bedre vurderingspraksis på vår skole.
--------------------
(1) Utdanningsdirektoratet (2009), Bedre vurderingspraksis (Internett) Lastet ned fra: http://udir.no/Rapporter/Bedre-vurderingspraksis-sluttrapport-fra-Utdanningsdirektoratet-2009, (Lastet ned 18.11.2009).
(2) Sæterås, Kristin (2009) Digital kompetanse og vurdering. Leksjon fra Norsk nettskkole (Internett) Lastet ned fra: http://www.norsknettskole.no/etterutdanning/kurs/captivate/Lisbeth/vu/DKL103_Digital_kompetanse_og_vurdering_h09.pdf (Lastet ned 11.11.2009)
onsdag 11. november 2009
Kunnskapsmål - Blooms taksonomi
Mål fra KL06 samfunnsfag, etter 10. trinn skal elevene kunne:
Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn
Analyse av kognitive nivåer:
• Lese – Hukommelse
• Tolke – forståelse
• Bruke - tillemping
Over middels grad av måloppnåelse (karakter 5 – 6)
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende papirbaserte kart.
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende digitale kart (GPS).
• Sammenligne målestokken på kartet og i naturen og se om den stemmer.
• Drøfte om karttegnene i naturen er plassert riktige.
Middels grad av måloppnåelse (karakter 3 - 4)
• Anvende papirbaserte i naturen.
• Anvende digitale kart (GPS) i naturen
• Regne med målestokk
• Finne karttegnene i naturen
Under middels grad av måloppnåelse (karakter 1 – 2)
• Forklare hvordan en bruker papirbaserte kart
• Forklare hvordan en GPS fungerer
• Forklare hva målestokk er
• Gjengi karttegn
Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn
Analyse av kognitive nivåer:
• Lese – Hukommelse
• Tolke – forståelse
• Bruke - tillemping
Over middels grad av måloppnåelse (karakter 5 – 6)
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende papirbaserte kart.
• Utlede kurser, planlegge turer og anvende digitale kart (GPS).
• Sammenligne målestokken på kartet og i naturen og se om den stemmer.
• Drøfte om karttegnene i naturen er plassert riktige.
Middels grad av måloppnåelse (karakter 3 - 4)
• Anvende papirbaserte i naturen.
• Anvende digitale kart (GPS) i naturen
• Regne med målestokk
• Finne karttegnene i naturen
Under middels grad av måloppnåelse (karakter 1 – 2)
• Forklare hvordan en bruker papirbaserte kart
• Forklare hvordan en GPS fungerer
• Forklare hva målestokk er
• Gjengi karttegn
tirsdag 10. november 2009
Digital kompetanse – ulike definisjoner.
Hvordan defineres digital kompetanse i opplæringen? Søby mener at elevene skal være digitale kompetente for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn. Erstad mener at digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger for mestring i det lærende samfunnet. Så har vi Krumsvik som sier at basal IkT- ferdighet er pedagogisk didaktisk skjønn, læringsstrategier og digital danning. Baltzersen definerer digital kompetanse som grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse og digital dannelsen. Karlsen og Wølner definerer det som ferdigheter, kunnskaper og holdninger for mestring og for å lære å lære.
I utgangspunktet synes jeg ikke definisjonene på digital kompetanse er svært ulike. Alle har samme grunntanke om ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi ser i definisjonen til Erstad og Karlsen og Wølner. Det er nyanseforskjeller og forskjeller på hvor konkrete definisjonene er.
Søby tar ikke med holdningsperspektivet i sin definisjon. Han fokuserer på at elever skal oppnå sine personlige mål, ikke nødvendigvis mål som samfunnet setter for personen (som i LK06). Vi kan kanskje si at personen må ha riktig holdninger for å være deltagere i informasjonssamfunnet, men han nevner ikke holdninger eksplisitt. Kromsvik fokuserer på læring og dannelse, altså kunnskap og holdninger. Baltzersen har bygget opp sin definisjon som en pyramide som bygger på grunnleggende ferdigheter og dannelse på toppen. I mellom ligger forskjellige ferdigheter elevene må kunne for å få god digital kompetanse.
Jeg personlig har mest sansen for definisjonen til Baltzersen. Den er konkret og inneholder de elementene jeg mener er god digital kompetanse:
- grunnleggende ferdigheter
- navigeringskompetanse
- kildekritisk vurderingskompetanse
- bearbeidingskompetanse
- samarbeidskompetanse
- dannelse
Hvis elevene våre har denne kompetansen når de er ferdige med grunnskolen, har vi gjort en god jobb!
I utgangspunktet synes jeg ikke definisjonene på digital kompetanse er svært ulike. Alle har samme grunntanke om ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi ser i definisjonen til Erstad og Karlsen og Wølner. Det er nyanseforskjeller og forskjeller på hvor konkrete definisjonene er.
Søby tar ikke med holdningsperspektivet i sin definisjon. Han fokuserer på at elever skal oppnå sine personlige mål, ikke nødvendigvis mål som samfunnet setter for personen (som i LK06). Vi kan kanskje si at personen må ha riktig holdninger for å være deltagere i informasjonssamfunnet, men han nevner ikke holdninger eksplisitt. Kromsvik fokuserer på læring og dannelse, altså kunnskap og holdninger. Baltzersen har bygget opp sin definisjon som en pyramide som bygger på grunnleggende ferdigheter og dannelse på toppen. I mellom ligger forskjellige ferdigheter elevene må kunne for å få god digital kompetanse.
Jeg personlig har mest sansen for definisjonen til Baltzersen. Den er konkret og inneholder de elementene jeg mener er god digital kompetanse:
- grunnleggende ferdigheter
- navigeringskompetanse
- kildekritisk vurderingskompetanse
- bearbeidingskompetanse
- samarbeidskompetanse
- dannelse
Hvis elevene våre har denne kompetansen når de er ferdige med grunnskolen, har vi gjort en god jobb!
torsdag 22. oktober 2009
Skal vi trekke elevenes mediekultur inn i skolen?
Hva er elevenes mediekultur? Det sies at elevene går fra å være mediekonsumenter til medieprodusenter. Elise Seip Tønnesen skriver i boka Generasjon.com at ungdommens mediekultur er meningsstyrt, den er aktiv og deltakende, de lærer av hverandre, den er mobil og global. Ola Erstad sier i sin bok ”Digital kompetanse i skolen” at medienes rolle i forhold til elevenes læring er viktig (Erstad 2008:29)
- Mediene støtter og supplerer skolelæring (”skolefjernsyn”)
- Mediene representerer alternative læringsarenaer (finne opplysninger som ikke omtales i skolen)
- Mediene fremmer sosial samhandling (e-post, SMS, chatting og sosialweb)
- Mediene er kilder til identitetsutvikling (populærkultur og den kommersielle industrien)
Kirsten Drotner, dansk professor i mediekultur, mener at vi må gjøre følgende:
- ta utgangspunkt i skiftende og globale mediekulturer for skolens medieundervisning
- ta utgangspunkt i elevenes medielæring fra fritiden i skolen
- dra inn alle medier i skolen
- gjør medier til mål for læring, ikke bare som middel.
Hun konkluderer med at hvis vi ikke gjør dette vil elevenes mediekultur ta over i skolen.
Vi kan stille oss spørsmålet hvor grensene for elevenes mediekultur går i skolen. Skolens mandat er at elevene skal oppfylle målene i læreplanen. Mediene er et middel, Drotner mener vi skal gå lengre ved å gjøre mediene til et mål. Jeg synes grensen går ved det private. Elevene skal ikke drive med sine private ting i skolen. Alt de arbeider med skal ha et mål i læreplanen.
Trekker vi inn elevenes mediekultur på min ungdomsskole? Svaret er enkelt, det er NEI med store bokstaver. På min skole er boka det bærende element. Det er uttalt fra flere lærere at vi er en bokskole. Når vi først bruker datamaskiner blir den i stor grad brukt som skjerm for lesing av tekst og som skrivemaskin.
Hvis vi legger noen av Erstad sine betingelser for digital kompetanse i skolen til grunn for innføringen på min skole får jeg følgende(Erstad 2008:226):
Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Uten å kunne dokumentere det vil jeg si at lærernes kompetanse er for dårlig i å ta i bruk nye digitale medier. Lærene kan ikke produsere film, animasjoner, musikk, hjemmesider eller andre medieprodukter.
Elever som aktive kunnskapsprodusenter. Skal elevene være aktive produsenter med digitale medier må lærerne også være det. I og med at lærerne ikke har stor kompetanse blir det ikke stor fokus på produksjon hos elevene, men kunnskapsforbruk.
Optimal infrastruktur. Et annet punkt er at vi har for dårlig tilgang på utstyr til medieproduksjon. Vi har ikke utstyr til lyd, video eller bildeproduksjon.
Ja, vi skal trekke store deler av elevenes mediekultur inn i skolen. På min skole har vi en lang vei å gå. Vi er på vei, musikkutstyr og utstyr til video- og bildeproduksjon er på vei inn i skolebygningen og det første hinderet borte. Da står bare de største hindrene igjen, ledelsen og lærerne.
--------------------------------------------------------------------
Erstad O, (2008) Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget,
- Mediene støtter og supplerer skolelæring (”skolefjernsyn”)
- Mediene representerer alternative læringsarenaer (finne opplysninger som ikke omtales i skolen)
- Mediene fremmer sosial samhandling (e-post, SMS, chatting og sosialweb)
- Mediene er kilder til identitetsutvikling (populærkultur og den kommersielle industrien)
Kirsten Drotner, dansk professor i mediekultur, mener at vi må gjøre følgende:
- ta utgangspunkt i skiftende og globale mediekulturer for skolens medieundervisning
- ta utgangspunkt i elevenes medielæring fra fritiden i skolen
- dra inn alle medier i skolen
- gjør medier til mål for læring, ikke bare som middel.
Hun konkluderer med at hvis vi ikke gjør dette vil elevenes mediekultur ta over i skolen.
Vi kan stille oss spørsmålet hvor grensene for elevenes mediekultur går i skolen. Skolens mandat er at elevene skal oppfylle målene i læreplanen. Mediene er et middel, Drotner mener vi skal gå lengre ved å gjøre mediene til et mål. Jeg synes grensen går ved det private. Elevene skal ikke drive med sine private ting i skolen. Alt de arbeider med skal ha et mål i læreplanen.
Trekker vi inn elevenes mediekultur på min ungdomsskole? Svaret er enkelt, det er NEI med store bokstaver. På min skole er boka det bærende element. Det er uttalt fra flere lærere at vi er en bokskole. Når vi først bruker datamaskiner blir den i stor grad brukt som skjerm for lesing av tekst og som skrivemaskin.
Hvis vi legger noen av Erstad sine betingelser for digital kompetanse i skolen til grunn for innføringen på min skole får jeg følgende(Erstad 2008:226):
Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Uten å kunne dokumentere det vil jeg si at lærernes kompetanse er for dårlig i å ta i bruk nye digitale medier. Lærene kan ikke produsere film, animasjoner, musikk, hjemmesider eller andre medieprodukter.
Elever som aktive kunnskapsprodusenter. Skal elevene være aktive produsenter med digitale medier må lærerne også være det. I og med at lærerne ikke har stor kompetanse blir det ikke stor fokus på produksjon hos elevene, men kunnskapsforbruk.
Optimal infrastruktur. Et annet punkt er at vi har for dårlig tilgang på utstyr til medieproduksjon. Vi har ikke utstyr til lyd, video eller bildeproduksjon.
Ja, vi skal trekke store deler av elevenes mediekultur inn i skolen. På min skole har vi en lang vei å gå. Vi er på vei, musikkutstyr og utstyr til video- og bildeproduksjon er på vei inn i skolebygningen og det første hinderet borte. Da står bare de største hindrene igjen, ledelsen og lærerne.
--------------------------------------------------------------------
Erstad O, (2008) Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget,
mandag 19. oktober 2009
Hvordan skal vi klare å innføre en helhetlig bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen?
1.0 Hvorfor skal vi bruke digitale verktøy?
Gjennom lærerplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det å kunne bruke digitale verktøy innført som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (UFD 2006). Det er juridisk forpliktende at digitale verktøy skal innføres i alle fag i all grunnopplæring (Søby 2005 s. 19). Et eksempel hentet fra LK06 er fagplanen i naturfag der det står at elevene skal kunne benytte digitale verktøy til: utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. (UFD 2006) Det stiller store krav til skoleeier, skole og lærer å kunne øke elevenes digitale ferdigheter slik at de behersker f.eks. digitale måleverktøy, kunne simulere, altså imiterer prosesser fra virkeligheten, i naturfaglige emner og publisere disse resultatene i egnede medier.
Monitor er en undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år. I 2009 er et av hovedfunnene at det finnes store variasjoner mellom skoler, elever og trinn når det gjelder digital kompetanse (ITU Monitor 2009 s. 5). Vi kan reise spørsmålet om hva som skal til for å kunne klare innføringen av den grunnleggende ferdigheten digitale verktøy i grunnopplæringen. Finnes det noen suksesskriterier?
1.1. Hvordan skal vi implementere dette i skolen?
Det finnes (dessverre) ikke en bestemt oppskrift for å kunne implementere digital kompetanse i undervisningen. En må ta hensyn til skolens kultur, særpreg og historie. En må også ta hensyn til om skolen vil ha en bred innføring eller gradvis innføring (ITU 2009 s. 19).
Tilbake i 1998 skrev Helena Turcato en FoU rapport om suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. Hun peker på at skolen må ha en fleksibel struktur for hensiktsmessig IKT bruk. Med det mener hun at skolen må være fleksibel i forhold til timeplaner og organisering for å kunne utnytte IKT best mulig. Kompetanseutviklingen av lærene er en av de grunnleggende forutsetningene for IKT bruk.
1.2. Lærerenes kompetanseutvikling
Opplæringen av lærene må være skolebasert. Det er kollegaene som står sammen i de pedagogiske utfordringene som vet hvor en må sette inn opplæringen. Hun mener at opplærinig blant likesinnede er den mest effektive. Hun mener videre at det må bli en økt pc-tettet og økt vedlikehold av maskinvaren. Turcato skriver mye om at kompetanse og utstyr skaper motivasjon for innføring av IKT og at for eksempel internett skaper læringsglede og dermed økt motivasjon for pedagogisk bruk (Turcato 1998).
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har skrevet en rapport om hvordan en lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole. ITU peker på at skoleeier må være drivkraft i utviklingen med sine planer og krav. Skolelederne må være tydelige på hva de vil oppnå, være visjonære og gå foran som et godt eksempel. Ledelsen må stille krav til ansatte om bruk av digitale verktøy i undervisningen. ITU mener at på skolen må det være en samarbeids- og delingskultur der lærerne samarbeider om å lage og deler det pedagogiske opplegget. Det er viktig at lærerne deler sine opplegg med andre for å kunne ha fordeler av å effektivisere sitt arbeide.
ITU mener også at kompetanseutviklingen av personalet bør være lokalt forankret, gjerne kollegabasert. Det gir en nærhet knyttet til skolehverdagen. Det siste suksesskriteriet er god tilgang på støtte av pedagogisk IKT- kompetanse. Pedagogisk IKT-kompetanse er ressurspersoner som har god tilgjengelighet og som også har god pedagogisk kompetanse og kan veilede kollegaer. ITU peker i sin rapport på barrierer som må overvinnes for å kunne innføre digital kompetanse på en god måte.
1.3. Ledelsens betydning for bruk av digitale verktøy i skolen
Manglende ledelse, manglende iverksetting og manglende oppfølging av vedtatte mål er barrierer som må overvinnes. Innføring av IKT i klasserommet kan også føre til mye støy og uro hvis det ikke er en god klasseledelse til stede. Manglende digital kompetanse blant lærerne og liten kjennskap til elevenes digitale hverdag betegnes også som en barriere for god digital utvikling. Dårlig digital infrastruktur er også til hinder for å kunne brukte digitale verktøy på en optimal måte (ITU 2009 s. 4-5).
2.0 Klasserommet i endring
I en annen artikkel fra ITU mener forfatterne Ottestad, Hontvedt og Guttormsgaard at den tradisjonelle forståelsen av klasserommet som læringsarena står under press. De baserer sin artikkel på begrepet ”Learning spaces” som går ut på at læringsrommet ikke kan presses innenfor skolens fire vegger, men må knyttes nærmere samfunnet med bruk av ny teknologi. Målet med dette er å gjøre skolen mer interessant, motiverende og produktiv gjennom å åpne skolen mot verden. Dette krever at elevene har nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett.
I en slik skole må elevene ha tilgang til digitale rom der de kan diskutere, utvikle, utveksle og lagre kunnskap. For å nyttiggjøre seg utstyret må elevene ha nødvendig digital kompetanse til å forholde seg til informasjon på internett. Lærerne får en viktig oppgave å sette lærestoffet inn i en sammenheng som gjør det meningsfullt og aktuelt. Skoleledere og skoleeiere må i en slik fremtidsskole hele tiden tilpasse skolens aktiviteter og organisering med tanke på elevens læring. (Ottestad 2008)
2.1. Infrastruktur og ressurser
I ITUs Monitor 2009 listes det opp noen kjennetegn ved digitale kompetente skoler og elever. Det sies blant annet at det er en sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)
2.2. Fellestrekk som fremmer bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen
Nå har jeg sett på forskjellige innfallsvinkler i forhold til innføring av digitale verktøy i grunnopplæringen. Jeg har sett på en rapport fra 1998, en rapport fra videregående skole, en rapport fra i dag og en rapport fra fremtidens skole.
Hvis vi ser på "det digitale kompetansehulet" (Søby 2005 s. 9) betrakter jeg sirkelen rundt som samfunnets innsats i forhold til digital kompetanse, mens eikene i stor grad kan sees på som skolens innsats.
Jeg vil sammenstille de fellestrekkene jeg har funnet og eikene i det digitale kompetansehjulet slik:
Fellestrekk. (Det digitale kompetansehjulet)
1. Skoleledelsen må være drivkraften i utviklingen av digital kompetanse. (Skoleutvikling)
2. God kompetanseutvikling av lærerne er en forutsetning for opplæring i digital kompetanse. Flere av rapportene peker på at opplæringen bør være kollegabasert og at det må være god støtte fra "pedagogisk IKT kompetanse" (Kompetanseutvikling - Samarbeid og nettverk)
3. Infrastrukturen må være til stede. Bruken av IKT må være sømløs, systemer må kommunisere med hverandre og fungere sammen. (Infrastruktur)
4. Elevene må ha nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett. Det er ikke nødvendigvis slik at hver elev må ha sin PC, men elevene må ha tilgang når de trenger det. (Infrastruktur)
5. Det spiller en stor rolle hva elevene bruker IKT til. Det er viktig at innholdet settes i den riktige pedagogisk sammenhengen og det er her læreren spiller nøkkelrollen i forhold til IKT bruk. (Digitalt innhold)
Gjennom lærerplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det å kunne bruke digitale verktøy innført som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (UFD 2006). Det er juridisk forpliktende at digitale verktøy skal innføres i alle fag i all grunnopplæring (Søby 2005 s. 19). Et eksempel hentet fra LK06 er fagplanen i naturfag der det står at elevene skal kunne benytte digitale verktøy til: utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. (UFD 2006) Det stiller store krav til skoleeier, skole og lærer å kunne øke elevenes digitale ferdigheter slik at de behersker f.eks. digitale måleverktøy, kunne simulere, altså imiterer prosesser fra virkeligheten, i naturfaglige emner og publisere disse resultatene i egnede medier.
Monitor er en undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år. I 2009 er et av hovedfunnene at det finnes store variasjoner mellom skoler, elever og trinn når det gjelder digital kompetanse (ITU Monitor 2009 s. 5). Vi kan reise spørsmålet om hva som skal til for å kunne klare innføringen av den grunnleggende ferdigheten digitale verktøy i grunnopplæringen. Finnes det noen suksesskriterier?
1.1. Hvordan skal vi implementere dette i skolen?
Det finnes (dessverre) ikke en bestemt oppskrift for å kunne implementere digital kompetanse i undervisningen. En må ta hensyn til skolens kultur, særpreg og historie. En må også ta hensyn til om skolen vil ha en bred innføring eller gradvis innføring (ITU 2009 s. 19).
Tilbake i 1998 skrev Helena Turcato en FoU rapport om suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. Hun peker på at skolen må ha en fleksibel struktur for hensiktsmessig IKT bruk. Med det mener hun at skolen må være fleksibel i forhold til timeplaner og organisering for å kunne utnytte IKT best mulig. Kompetanseutviklingen av lærene er en av de grunnleggende forutsetningene for IKT bruk.
1.2. Lærerenes kompetanseutvikling
Opplæringen av lærene må være skolebasert. Det er kollegaene som står sammen i de pedagogiske utfordringene som vet hvor en må sette inn opplæringen. Hun mener at opplærinig blant likesinnede er den mest effektive. Hun mener videre at det må bli en økt pc-tettet og økt vedlikehold av maskinvaren. Turcato skriver mye om at kompetanse og utstyr skaper motivasjon for innføring av IKT og at for eksempel internett skaper læringsglede og dermed økt motivasjon for pedagogisk bruk (Turcato 1998).
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har skrevet en rapport om hvordan en lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole. ITU peker på at skoleeier må være drivkraft i utviklingen med sine planer og krav. Skolelederne må være tydelige på hva de vil oppnå, være visjonære og gå foran som et godt eksempel. Ledelsen må stille krav til ansatte om bruk av digitale verktøy i undervisningen. ITU mener at på skolen må det være en samarbeids- og delingskultur der lærerne samarbeider om å lage og deler det pedagogiske opplegget. Det er viktig at lærerne deler sine opplegg med andre for å kunne ha fordeler av å effektivisere sitt arbeide.
ITU mener også at kompetanseutviklingen av personalet bør være lokalt forankret, gjerne kollegabasert. Det gir en nærhet knyttet til skolehverdagen. Det siste suksesskriteriet er god tilgang på støtte av pedagogisk IKT- kompetanse. Pedagogisk IKT-kompetanse er ressurspersoner som har god tilgjengelighet og som også har god pedagogisk kompetanse og kan veilede kollegaer. ITU peker i sin rapport på barrierer som må overvinnes for å kunne innføre digital kompetanse på en god måte.
1.3. Ledelsens betydning for bruk av digitale verktøy i skolen
Manglende ledelse, manglende iverksetting og manglende oppfølging av vedtatte mål er barrierer som må overvinnes. Innføring av IKT i klasserommet kan også føre til mye støy og uro hvis det ikke er en god klasseledelse til stede. Manglende digital kompetanse blant lærerne og liten kjennskap til elevenes digitale hverdag betegnes også som en barriere for god digital utvikling. Dårlig digital infrastruktur er også til hinder for å kunne brukte digitale verktøy på en optimal måte (ITU 2009 s. 4-5).
2.0 Klasserommet i endring
I en annen artikkel fra ITU mener forfatterne Ottestad, Hontvedt og Guttormsgaard at den tradisjonelle forståelsen av klasserommet som læringsarena står under press. De baserer sin artikkel på begrepet ”Learning spaces” som går ut på at læringsrommet ikke kan presses innenfor skolens fire vegger, men må knyttes nærmere samfunnet med bruk av ny teknologi. Målet med dette er å gjøre skolen mer interessant, motiverende og produktiv gjennom å åpne skolen mot verden. Dette krever at elevene har nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett.
I en slik skole må elevene ha tilgang til digitale rom der de kan diskutere, utvikle, utveksle og lagre kunnskap. For å nyttiggjøre seg utstyret må elevene ha nødvendig digital kompetanse til å forholde seg til informasjon på internett. Lærerne får en viktig oppgave å sette lærestoffet inn i en sammenheng som gjør det meningsfullt og aktuelt. Skoleledere og skoleeiere må i en slik fremtidsskole hele tiden tilpasse skolens aktiviteter og organisering med tanke på elevens læring. (Ottestad 2008)
2.1. Infrastruktur og ressurser
I ITUs Monitor 2009 listes det opp noen kjennetegn ved digitale kompetente skoler og elever. Det sies blant annet at det er en sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)
2.2. Fellestrekk som fremmer bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen
Nå har jeg sett på forskjellige innfallsvinkler i forhold til innføring av digitale verktøy i grunnopplæringen. Jeg har sett på en rapport fra 1998, en rapport fra videregående skole, en rapport fra i dag og en rapport fra fremtidens skole.
Hvis vi ser på "det digitale kompetansehulet" (Søby 2005 s. 9) betrakter jeg sirkelen rundt som samfunnets innsats i forhold til digital kompetanse, mens eikene i stor grad kan sees på som skolens innsats.
Jeg vil sammenstille de fellestrekkene jeg har funnet og eikene i det digitale kompetansehjulet slik:
Fellestrekk. (Det digitale kompetansehjulet)
1. Skoleledelsen må være drivkraften i utviklingen av digital kompetanse. (Skoleutvikling)
2. God kompetanseutvikling av lærerne er en forutsetning for opplæring i digital kompetanse. Flere av rapportene peker på at opplæringen bør være kollegabasert og at det må være god støtte fra "pedagogisk IKT kompetanse" (Kompetanseutvikling - Samarbeid og nettverk)
3. Infrastrukturen må være til stede. Bruken av IKT må være sømløs, systemer må kommunisere med hverandre og fungere sammen. (Infrastruktur)
4. Elevene må ha nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett. Det er ikke nødvendigvis slik at hver elev må ha sin PC, men elevene må ha tilgang når de trenger det. (Infrastruktur)
5. Det spiller en stor rolle hva elevene bruker IKT til. Det er viktig at innholdet settes i den riktige pedagogisk sammenhengen og det er her læreren spiller nøkkelrollen i forhold til IKT bruk. (Digitalt innhold)
Abonner på:
Innlegg (Atom)