Hva er elevenes mediekultur? Det sies at elevene går fra å være mediekonsumenter til medieprodusenter. Elise Seip Tønnesen skriver i boka Generasjon.com at ungdommens mediekultur er meningsstyrt, den er aktiv og deltakende, de lærer av hverandre, den er mobil og global. Ola Erstad sier i sin bok ”Digital kompetanse i skolen” at medienes rolle i forhold til elevenes læring er viktig (Erstad 2008:29)
- Mediene støtter og supplerer skolelæring (”skolefjernsyn”)
- Mediene representerer alternative læringsarenaer (finne opplysninger som ikke omtales i skolen)
- Mediene fremmer sosial samhandling (e-post, SMS, chatting og sosialweb)
- Mediene er kilder til identitetsutvikling (populærkultur og den kommersielle industrien)
Kirsten Drotner, dansk professor i mediekultur, mener at vi må gjøre følgende:
- ta utgangspunkt i skiftende og globale mediekulturer for skolens medieundervisning
- ta utgangspunkt i elevenes medielæring fra fritiden i skolen
- dra inn alle medier i skolen
- gjør medier til mål for læring, ikke bare som middel.
Hun konkluderer med at hvis vi ikke gjør dette vil elevenes mediekultur ta over i skolen.
Vi kan stille oss spørsmålet hvor grensene for elevenes mediekultur går i skolen. Skolens mandat er at elevene skal oppfylle målene i læreplanen. Mediene er et middel, Drotner mener vi skal gå lengre ved å gjøre mediene til et mål. Jeg synes grensen går ved det private. Elevene skal ikke drive med sine private ting i skolen. Alt de arbeider med skal ha et mål i læreplanen.
Trekker vi inn elevenes mediekultur på min ungdomsskole? Svaret er enkelt, det er NEI med store bokstaver. På min skole er boka det bærende element. Det er uttalt fra flere lærere at vi er en bokskole. Når vi først bruker datamaskiner blir den i stor grad brukt som skjerm for lesing av tekst og som skrivemaskin.
Hvis vi legger noen av Erstad sine betingelser for digital kompetanse i skolen til grunn for innføringen på min skole får jeg følgende(Erstad 2008:226):
Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Uten å kunne dokumentere det vil jeg si at lærernes kompetanse er for dårlig i å ta i bruk nye digitale medier. Lærene kan ikke produsere film, animasjoner, musikk, hjemmesider eller andre medieprodukter.
Elever som aktive kunnskapsprodusenter. Skal elevene være aktive produsenter med digitale medier må lærerne også være det. I og med at lærerne ikke har stor kompetanse blir det ikke stor fokus på produksjon hos elevene, men kunnskapsforbruk.
Optimal infrastruktur. Et annet punkt er at vi har for dårlig tilgang på utstyr til medieproduksjon. Vi har ikke utstyr til lyd, video eller bildeproduksjon.
Ja, vi skal trekke store deler av elevenes mediekultur inn i skolen. På min skole har vi en lang vei å gå. Vi er på vei, musikkutstyr og utstyr til video- og bildeproduksjon er på vei inn i skolebygningen og det første hinderet borte. Da står bare de største hindrene igjen, ledelsen og lærerne.
--------------------------------------------------------------------
Erstad O, (2008) Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget,
