1.0 Hvorfor skal vi bruke digitale verktøy?
Gjennom lærerplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det å kunne bruke digitale verktøy innført som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (UFD 2006). Det er juridisk forpliktende at digitale verktøy skal innføres i alle fag i all grunnopplæring (Søby 2005 s. 19). Et eksempel hentet fra LK06 er fagplanen i naturfag der det står at elevene skal kunne benytte digitale verktøy til: utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. (UFD 2006) Det stiller store krav til skoleeier, skole og lærer å kunne øke elevenes digitale ferdigheter slik at de behersker f.eks. digitale måleverktøy, kunne simulere, altså imiterer prosesser fra virkeligheten, i naturfaglige emner og publisere disse resultatene i egnede medier.
Monitor er en undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år. I 2009 er et av hovedfunnene at det finnes store variasjoner mellom skoler, elever og trinn når det gjelder digital kompetanse (ITU Monitor 2009 s. 5). Vi kan reise spørsmålet om hva som skal til for å kunne klare innføringen av den grunnleggende ferdigheten digitale verktøy i grunnopplæringen. Finnes det noen suksesskriterier?
1.1. Hvordan skal vi implementere dette i skolen?
Det finnes (dessverre) ikke en bestemt oppskrift for å kunne implementere digital kompetanse i undervisningen. En må ta hensyn til skolens kultur, særpreg og historie. En må også ta hensyn til om skolen vil ha en bred innføring eller gradvis innføring (ITU 2009 s. 19).
Tilbake i 1998 skrev Helena Turcato en FoU rapport om suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. Hun peker på at skolen må ha en fleksibel struktur for hensiktsmessig IKT bruk. Med det mener hun at skolen må være fleksibel i forhold til timeplaner og organisering for å kunne utnytte IKT best mulig. Kompetanseutviklingen av lærene er en av de grunnleggende forutsetningene for IKT bruk.
1.2. Lærerenes kompetanseutvikling
Opplæringen av lærene må være skolebasert. Det er kollegaene som står sammen i de pedagogiske utfordringene som vet hvor en må sette inn opplæringen. Hun mener at opplærinig blant likesinnede er den mest effektive. Hun mener videre at det må bli en økt pc-tettet og økt vedlikehold av maskinvaren. Turcato skriver mye om at kompetanse og utstyr skaper motivasjon for innføring av IKT og at for eksempel internett skaper læringsglede og dermed økt motivasjon for pedagogisk bruk (Turcato 1998).
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har skrevet en rapport om hvordan en lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole. ITU peker på at skoleeier må være drivkraft i utviklingen med sine planer og krav. Skolelederne må være tydelige på hva de vil oppnå, være visjonære og gå foran som et godt eksempel. Ledelsen må stille krav til ansatte om bruk av digitale verktøy i undervisningen. ITU mener at på skolen må det være en samarbeids- og delingskultur der lærerne samarbeider om å lage og deler det pedagogiske opplegget. Det er viktig at lærerne deler sine opplegg med andre for å kunne ha fordeler av å effektivisere sitt arbeide.
ITU mener også at kompetanseutviklingen av personalet bør være lokalt forankret, gjerne kollegabasert. Det gir en nærhet knyttet til skolehverdagen. Det siste suksesskriteriet er god tilgang på støtte av pedagogisk IKT- kompetanse. Pedagogisk IKT-kompetanse er ressurspersoner som har god tilgjengelighet og som også har god pedagogisk kompetanse og kan veilede kollegaer. ITU peker i sin rapport på barrierer som må overvinnes for å kunne innføre digital kompetanse på en god måte.
1.3. Ledelsens betydning for bruk av digitale verktøy i skolen
Manglende ledelse, manglende iverksetting og manglende oppfølging av vedtatte mål er barrierer som må overvinnes. Innføring av IKT i klasserommet kan også føre til mye støy og uro hvis det ikke er en god klasseledelse til stede. Manglende digital kompetanse blant lærerne og liten kjennskap til elevenes digitale hverdag betegnes også som en barriere for god digital utvikling. Dårlig digital infrastruktur er også til hinder for å kunne brukte digitale verktøy på en optimal måte (ITU 2009 s. 4-5).
2.0 Klasserommet i endring
I en annen artikkel fra ITU mener forfatterne Ottestad, Hontvedt og Guttormsgaard at den tradisjonelle forståelsen av klasserommet som læringsarena står under press. De baserer sin artikkel på begrepet ”Learning spaces” som går ut på at læringsrommet ikke kan presses innenfor skolens fire vegger, men må knyttes nærmere samfunnet med bruk av ny teknologi. Målet med dette er å gjøre skolen mer interessant, motiverende og produktiv gjennom å åpne skolen mot verden. Dette krever at elevene har nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett.
I en slik skole må elevene ha tilgang til digitale rom der de kan diskutere, utvikle, utveksle og lagre kunnskap. For å nyttiggjøre seg utstyret må elevene ha nødvendig digital kompetanse til å forholde seg til informasjon på internett. Lærerne får en viktig oppgave å sette lærestoffet inn i en sammenheng som gjør det meningsfullt og aktuelt. Skoleledere og skoleeiere må i en slik fremtidsskole hele tiden tilpasse skolens aktiviteter og organisering med tanke på elevens læring. (Ottestad 2008)
2.1. Infrastruktur og ressurser
I ITUs Monitor 2009 listes det opp noen kjennetegn ved digitale kompetente skoler og elever. Det sies blant annet at det er en sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)
2.2. Fellestrekk som fremmer bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen
Nå har jeg sett på forskjellige innfallsvinkler i forhold til innføring av digitale verktøy i grunnopplæringen. Jeg har sett på en rapport fra 1998, en rapport fra videregående skole, en rapport fra i dag og en rapport fra fremtidens skole.
Hvis vi ser på "det digitale kompetansehulet" (Søby 2005 s. 9) betrakter jeg sirkelen rundt som samfunnets innsats i forhold til digital kompetanse, mens eikene i stor grad kan sees på som skolens innsats.
Jeg vil sammenstille de fellestrekkene jeg har funnet og eikene i det digitale kompetansehjulet slik:
Fellestrekk. (Det digitale kompetansehjulet)
1. Skoleledelsen må være drivkraften i utviklingen av digital kompetanse. (Skoleutvikling)
2. God kompetanseutvikling av lærerne er en forutsetning for opplæring i digital kompetanse. Flere av rapportene peker på at opplæringen bør være kollegabasert og at det må være god støtte fra "pedagogisk IKT kompetanse" (Kompetanseutvikling - Samarbeid og nettverk)
3. Infrastrukturen må være til stede. Bruken av IKT må være sømløs, systemer må kommunisere med hverandre og fungere sammen. (Infrastruktur)
4. Elevene må ha nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett. Det er ikke nødvendigvis slik at hver elev må ha sin PC, men elevene må ha tilgang når de trenger det. (Infrastruktur)
5. Det spiller en stor rolle hva elevene bruker IKT til. Det er viktig at innholdet settes i den riktige pedagogisk sammenhengen og det er her læreren spiller nøkkelrollen i forhold til IKT bruk. (Digitalt innhold)
------------------------------------------------------
Referanseliste
ITU (2009) Hvordan lykkes med digital kompetanse i videregåenden skole. ITU, Universitetet i Oslo Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITUs_inspirasjonsseminar_rapport.pdf [Lastet ned 12.10.2009]
ITU Monitor (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Universitetet i Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf. [Lastet ned 05.10.2009]
Ottestad, G. m.fl. (2008) Skolens nye læringsarenaer. ITU, Universitetet i Oslo Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, (Internett) Tilgjengelig fra http://itu.no/Skolens+nye+l%C3%A6ringsarenaer+%E2%80%93+Forskning+viser+12.9UFRjW4F.ips (Lastet ned 12.10.2009)
Turcato H. (1998). I retning av en mer fleksibel skole - suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. FOU-rapport 30a/98. Program Fremtidens brukere - Telenor [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/se/dep/kd/ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/i-retning-av-en-mer-fleksibel-skole-suks.html?id=410391 [Lastet ned 12.10.2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 05.10.2009]
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.udir.no/grep [Lastet ned 11.10.2009]
