På nrk.no publiseres det 19. august 2009 en artikkel med overskriften ”Læreren er flaskehalsen” og ingressen ”Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” (1). Artikkelen baserer seg på uttalelser fra Vibeke Kløvstad, prosjektleder for Monitor, en kartlegging av faglig og pedagogisk bruk av IKT i norsk grunnskole (2). Det er Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)som står bak Monitorundersøkelsen. ITU er en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning (3).
Denne uttalelsen blir som å skyte pianisten. Det er synd at Vibeke Kløvstad, som representerer en seriøs kartlegging, spissformulerer seg og ramme en hel yrkesgruppe på denne måten.
Jeg er lærer og arbeider ved en ungdomsskole med 370 elever i en middels stor by på Østlandet. Jeg vil fortelle litt om datasituasjonen på min skole.
Vi har et datarom med 15 datamaskiner og et mediatek med 10 datamaskiner. På datarommet og mediateket er det gamle brukte maskiner kassert fra virkeligheten utenfor skolen. Disse maskinene kan ikke brukes til annet enn surfing på nett eller standard kontorprogram.
Siden det bare er plass til 15 maskiner på datarommet, kan ikke elevene i en hel klasse få hver sin maskin. Datarommet kan derfor benyttes i de tilfeller hvor to eller elever kan arbeide sammen. På mediateket kan enkeltelever sitte og arbeide. Grupper kan ikke samarbeide der, på mediateket skal det være arbeidsro.
Hvis en hel klasse trenger maskiner, har vi 70 nye bærbare datamaskiner. Hurra. Disse står i traller og kan brukes på klasserom. Det er imidlertid kun halvparten av klasserommene som har trådløst nett, resten ligger i skyggen av de trådløse senderne. Hvis elevene skal bruke bærbare maskiner, trenger de som oftest å komme på elevnettet. Jeg må da huske hvilke klasserom som har trådløst nett og hvilke som ikke har trådløst nett. Hvis rommet ikke har dekning, må jeg enten bytte klasserom med en velvillig kollega som har dekning, eller så må jeg lage et spagettinettverk med en svitsj midt i klasserommet og en netteverksledning til hver datamaskin.
Vi har en relativt nyrestaurert skole på to etasjer. I hver etasje har vi en tralle med nok bærbare til en klasse. Hvis to klasser i en etasje skal bruke maskiner samtidig, må en tralle kjøres opp eller ned en etasje i heisen. Trallene er store, men det går greit så lenge heisen virker. Det er det som er problemet. Ved restaureringen av skolen valgte man en billig heisleverandør som ingen har hørt om. Heisen står ofte og det tar en to til tre måneder å få deler. Det betyr jo at vi ikke kan kjøre maskiner opp eller ned og vi må da ut og organisere rombytte.
Ved vår skole bruker vi det digitale klasserommet ClassFronter, bare kalt Fronter. Dette er jo et genialt system med en samling av utrolig mange verktøy for elever og lærere. Spesielt innlevering av oppgaver er populært. Fronter er nettbasert og skal noen inn på Fronter må vi være på nett. Det er jo en utfordring. Nettet må virke. For det første må det virke fra vår leverandør. Inntil nylig var det slik at vi fikk vår linje fra omverden via radio. Da fikk vi lavere linjekapasitet når løvet sprang ut, det regnet eller det snødde. For det andre må nettet virke fra vår IT-avdeling. Det gjør det ofte. Men det er i irriterende når elever har skrivedag og IKT-avdelingen i kommunen har endret adressen på proxysørveren, uten og fortalt oss dette, slik at ingen datamaskiner kommer på nettet. For det tredje må nettet virke på skolen. Vi har dessverre problemer med elever som setter en nettleding fra et datapunkt til et annet. Da blokkeres nettet på skolen. Det finnes selvfølgelig teknisk utstyr som kan motvirke slike problemer, men de er dyrere og kjøpes ikke inn til skolen, der de trengs. Når det oppstår slike tekniske problemer, må vi lete gjennom hele skolen og da er nettverket satt ut av spill i noen timer.
Jeg har så vidt nevnt kommunens IT-avdeling. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye om dem. På papiret har vi en to-nivå kommune. I realiteten er det fire nivåer, de to kommunenivåene, så Gud og så It-avdelingen over der igjen. Så er det nevnt. Jeg må bare skrive at ved en omorganisering har ansvaret for skolens skrivere dessverre ”falt mellom to stoler” så ingen har tid til å se på hvorfor våre 370 elever ikke får skrevet ut.
Elevene leverer gjerne oppgaver på Fronter og lærerne vil gjerne evaluere arbeidene, men vi har et formatproblem i vår kommune. Vi har minst tre formater å forholde oss til. Gammel MSoffice, ny MSoffice og OpenOffice. Alle elevmaskinene våre har OpenOffice installert fordi kommunen ikke vil bruke penger på å kjøpe programvare til elevene. OpenOffice er et helt greit verktøy for elevene. Så langt så bra. Problemet starter når elevens arbeid skal evalueres. Lærerne arbeider på tynnklienter med gammel MSOffice. Det betyr at lærerne ikke har kunnet åpne OpenOfficefiler på tynnklientene. Nå har det kommet et lite program som gjør at det går an å åpne Openoffice i MSOffice, men kommunen har ikke klart å installere dette på alle sine sørvere ennå, så det er et sjansespill om du kommer inn på riktig sørver. Hvis du ikke komme inn på riktig sørver er det bare å slå av tynnklienten, ta ut strømkontakten og håpe på å komme inn på en annen sørver. Det hender at elever er så moderne at de har arbeidet på en ny MSOffice hjemme. Disse filene må vi åpne hjemme.
Å arbeide med video kan vi også bare glemme, skolen har et videokamera på deling. Det er litt bedre på fotofronten, vi har to digitale kamera på deling.
”Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” -
Jeg ser på meg selv som en kompetent databruker. Jeg har formell kompetanse i IKT og har brukt PC siden den kom i 1981. Ofte lar jeg være å bruke IKT i min undervisning.
Nå er det heldigvis slik at Monitorundersøkelsen nyanserer bildet Vibeke Kløvstad skaper i media. Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at hvordan skolen satser på IKT påvirker elevenes digitale kompetanse. (2 s. 5). Det er jo her kjernen i utviklingen av den digitale kompetansen til elevene ligger. Hvis det skal være en målrettet og positiv utvikling av elevenes digitale kompetanse må skolen som system
- utvikle tydelige og klare læringsmål nedfelt og integrert i skolen planer
- utvikle en hensiktsmessig infrastruktur
- utvikle lærernes kompetanse (2 s. 6)
Jeg regner med at det skinner gjennom at jeg på ingen måte synes at den hensiktsmessige infrastrukturen er på plass på min skole. Kommunen og skoleledelsen har en total mangel på helhetstenkning rund utvikling av digital kompetanse for elevene. Skal IKT bli den femte basisferdigheten må kommunen på en helt annen måte enn i dag satse på infrastrukturen og utvikling av det ”sømløse” IKT-systemet. Det er først da vi lærerne på skolen vil full ut integrere IKT i vår undervisning.
En av konklusjonene i Monitor er at utviklingen av lærernes kompetanse er et systemproblem og det er behov for ressurser til en målrettet kompetanseheving av dagens lærere (2 s. 29). Da fremstår det som enda underligere å fremstille lærerne som svikere, når det faktisk er systemet som har sviktet. Skyt ikke pianisten.
-------------------------------------------------------
(1) http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
(2) http://itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
(3) http://itu.no/no/Om_ITU/
