Hva er elevenes mediekultur? Det sies at elevene går fra å være mediekonsumenter til medieprodusenter. Elise Seip Tønnesen skriver i boka Generasjon.com at ungdommens mediekultur er meningsstyrt, den er aktiv og deltakende, de lærer av hverandre, den er mobil og global. Ola Erstad sier i sin bok ”Digital kompetanse i skolen” at medienes rolle i forhold til elevenes læring er viktig (Erstad 2008:29)
- Mediene støtter og supplerer skolelæring (”skolefjernsyn”)
- Mediene representerer alternative læringsarenaer (finne opplysninger som ikke omtales i skolen)
- Mediene fremmer sosial samhandling (e-post, SMS, chatting og sosialweb)
- Mediene er kilder til identitetsutvikling (populærkultur og den kommersielle industrien)
Kirsten Drotner, dansk professor i mediekultur, mener at vi må gjøre følgende:
- ta utgangspunkt i skiftende og globale mediekulturer for skolens medieundervisning
- ta utgangspunkt i elevenes medielæring fra fritiden i skolen
- dra inn alle medier i skolen
- gjør medier til mål for læring, ikke bare som middel.
Hun konkluderer med at hvis vi ikke gjør dette vil elevenes mediekultur ta over i skolen.
Vi kan stille oss spørsmålet hvor grensene for elevenes mediekultur går i skolen. Skolens mandat er at elevene skal oppfylle målene i læreplanen. Mediene er et middel, Drotner mener vi skal gå lengre ved å gjøre mediene til et mål. Jeg synes grensen går ved det private. Elevene skal ikke drive med sine private ting i skolen. Alt de arbeider med skal ha et mål i læreplanen.
Trekker vi inn elevenes mediekultur på min ungdomsskole? Svaret er enkelt, det er NEI med store bokstaver. På min skole er boka det bærende element. Det er uttalt fra flere lærere at vi er en bokskole. Når vi først bruker datamaskiner blir den i stor grad brukt som skjerm for lesing av tekst og som skrivemaskin.
Hvis vi legger noen av Erstad sine betingelser for digital kompetanse i skolen til grunn for innføringen på min skole får jeg følgende(Erstad 2008:226):
Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Uten å kunne dokumentere det vil jeg si at lærernes kompetanse er for dårlig i å ta i bruk nye digitale medier. Lærene kan ikke produsere film, animasjoner, musikk, hjemmesider eller andre medieprodukter.
Elever som aktive kunnskapsprodusenter. Skal elevene være aktive produsenter med digitale medier må lærerne også være det. I og med at lærerne ikke har stor kompetanse blir det ikke stor fokus på produksjon hos elevene, men kunnskapsforbruk.
Optimal infrastruktur. Et annet punkt er at vi har for dårlig tilgang på utstyr til medieproduksjon. Vi har ikke utstyr til lyd, video eller bildeproduksjon.
Ja, vi skal trekke store deler av elevenes mediekultur inn i skolen. På min skole har vi en lang vei å gå. Vi er på vei, musikkutstyr og utstyr til video- og bildeproduksjon er på vei inn i skolebygningen og det første hinderet borte. Da står bare de største hindrene igjen, ledelsen og lærerne.
--------------------------------------------------------------------
Erstad O, (2008) Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget,
torsdag 22. oktober 2009
mandag 19. oktober 2009
Hvordan skal vi klare å innføre en helhetlig bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen?
1.0 Hvorfor skal vi bruke digitale verktøy?
Gjennom lærerplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det å kunne bruke digitale verktøy innført som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (UFD 2006). Det er juridisk forpliktende at digitale verktøy skal innføres i alle fag i all grunnopplæring (Søby 2005 s. 19). Et eksempel hentet fra LK06 er fagplanen i naturfag der det står at elevene skal kunne benytte digitale verktøy til: utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. (UFD 2006) Det stiller store krav til skoleeier, skole og lærer å kunne øke elevenes digitale ferdigheter slik at de behersker f.eks. digitale måleverktøy, kunne simulere, altså imiterer prosesser fra virkeligheten, i naturfaglige emner og publisere disse resultatene i egnede medier.
Monitor er en undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år. I 2009 er et av hovedfunnene at det finnes store variasjoner mellom skoler, elever og trinn når det gjelder digital kompetanse (ITU Monitor 2009 s. 5). Vi kan reise spørsmålet om hva som skal til for å kunne klare innføringen av den grunnleggende ferdigheten digitale verktøy i grunnopplæringen. Finnes det noen suksesskriterier?
1.1. Hvordan skal vi implementere dette i skolen?
Det finnes (dessverre) ikke en bestemt oppskrift for å kunne implementere digital kompetanse i undervisningen. En må ta hensyn til skolens kultur, særpreg og historie. En må også ta hensyn til om skolen vil ha en bred innføring eller gradvis innføring (ITU 2009 s. 19).
Tilbake i 1998 skrev Helena Turcato en FoU rapport om suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. Hun peker på at skolen må ha en fleksibel struktur for hensiktsmessig IKT bruk. Med det mener hun at skolen må være fleksibel i forhold til timeplaner og organisering for å kunne utnytte IKT best mulig. Kompetanseutviklingen av lærene er en av de grunnleggende forutsetningene for IKT bruk.
1.2. Lærerenes kompetanseutvikling
Opplæringen av lærene må være skolebasert. Det er kollegaene som står sammen i de pedagogiske utfordringene som vet hvor en må sette inn opplæringen. Hun mener at opplærinig blant likesinnede er den mest effektive. Hun mener videre at det må bli en økt pc-tettet og økt vedlikehold av maskinvaren. Turcato skriver mye om at kompetanse og utstyr skaper motivasjon for innføring av IKT og at for eksempel internett skaper læringsglede og dermed økt motivasjon for pedagogisk bruk (Turcato 1998).
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har skrevet en rapport om hvordan en lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole. ITU peker på at skoleeier må være drivkraft i utviklingen med sine planer og krav. Skolelederne må være tydelige på hva de vil oppnå, være visjonære og gå foran som et godt eksempel. Ledelsen må stille krav til ansatte om bruk av digitale verktøy i undervisningen. ITU mener at på skolen må det være en samarbeids- og delingskultur der lærerne samarbeider om å lage og deler det pedagogiske opplegget. Det er viktig at lærerne deler sine opplegg med andre for å kunne ha fordeler av å effektivisere sitt arbeide.
ITU mener også at kompetanseutviklingen av personalet bør være lokalt forankret, gjerne kollegabasert. Det gir en nærhet knyttet til skolehverdagen. Det siste suksesskriteriet er god tilgang på støtte av pedagogisk IKT- kompetanse. Pedagogisk IKT-kompetanse er ressurspersoner som har god tilgjengelighet og som også har god pedagogisk kompetanse og kan veilede kollegaer. ITU peker i sin rapport på barrierer som må overvinnes for å kunne innføre digital kompetanse på en god måte.
1.3. Ledelsens betydning for bruk av digitale verktøy i skolen
Manglende ledelse, manglende iverksetting og manglende oppfølging av vedtatte mål er barrierer som må overvinnes. Innføring av IKT i klasserommet kan også føre til mye støy og uro hvis det ikke er en god klasseledelse til stede. Manglende digital kompetanse blant lærerne og liten kjennskap til elevenes digitale hverdag betegnes også som en barriere for god digital utvikling. Dårlig digital infrastruktur er også til hinder for å kunne brukte digitale verktøy på en optimal måte (ITU 2009 s. 4-5).
2.0 Klasserommet i endring
I en annen artikkel fra ITU mener forfatterne Ottestad, Hontvedt og Guttormsgaard at den tradisjonelle forståelsen av klasserommet som læringsarena står under press. De baserer sin artikkel på begrepet ”Learning spaces” som går ut på at læringsrommet ikke kan presses innenfor skolens fire vegger, men må knyttes nærmere samfunnet med bruk av ny teknologi. Målet med dette er å gjøre skolen mer interessant, motiverende og produktiv gjennom å åpne skolen mot verden. Dette krever at elevene har nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett.
I en slik skole må elevene ha tilgang til digitale rom der de kan diskutere, utvikle, utveksle og lagre kunnskap. For å nyttiggjøre seg utstyret må elevene ha nødvendig digital kompetanse til å forholde seg til informasjon på internett. Lærerne får en viktig oppgave å sette lærestoffet inn i en sammenheng som gjør det meningsfullt og aktuelt. Skoleledere og skoleeiere må i en slik fremtidsskole hele tiden tilpasse skolens aktiviteter og organisering med tanke på elevens læring. (Ottestad 2008)
2.1. Infrastruktur og ressurser
I ITUs Monitor 2009 listes det opp noen kjennetegn ved digitale kompetente skoler og elever. Det sies blant annet at det er en sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)
2.2. Fellestrekk som fremmer bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen
Nå har jeg sett på forskjellige innfallsvinkler i forhold til innføring av digitale verktøy i grunnopplæringen. Jeg har sett på en rapport fra 1998, en rapport fra videregående skole, en rapport fra i dag og en rapport fra fremtidens skole.
Hvis vi ser på "det digitale kompetansehulet" (Søby 2005 s. 9) betrakter jeg sirkelen rundt som samfunnets innsats i forhold til digital kompetanse, mens eikene i stor grad kan sees på som skolens innsats.
Jeg vil sammenstille de fellestrekkene jeg har funnet og eikene i det digitale kompetansehjulet slik:
Fellestrekk. (Det digitale kompetansehjulet)
1. Skoleledelsen må være drivkraften i utviklingen av digital kompetanse. (Skoleutvikling)
2. God kompetanseutvikling av lærerne er en forutsetning for opplæring i digital kompetanse. Flere av rapportene peker på at opplæringen bør være kollegabasert og at det må være god støtte fra "pedagogisk IKT kompetanse" (Kompetanseutvikling - Samarbeid og nettverk)
3. Infrastrukturen må være til stede. Bruken av IKT må være sømløs, systemer må kommunisere med hverandre og fungere sammen. (Infrastruktur)
4. Elevene må ha nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett. Det er ikke nødvendigvis slik at hver elev må ha sin PC, men elevene må ha tilgang når de trenger det. (Infrastruktur)
5. Det spiller en stor rolle hva elevene bruker IKT til. Det er viktig at innholdet settes i den riktige pedagogisk sammenhengen og det er her læreren spiller nøkkelrollen i forhold til IKT bruk. (Digitalt innhold)
Gjennom lærerplanen Kunnskapsløftet (LK06) er det å kunne bruke digitale verktøy innført som en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen (UFD 2006). Det er juridisk forpliktende at digitale verktøy skal innføres i alle fag i all grunnopplæring (Søby 2005 s. 19). Et eksempel hentet fra LK06 er fagplanen i naturfag der det står at elevene skal kunne benytte digitale verktøy til: utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. (UFD 2006) Det stiller store krav til skoleeier, skole og lærer å kunne øke elevenes digitale ferdigheter slik at de behersker f.eks. digitale måleverktøy, kunne simulere, altså imiterer prosesser fra virkeligheten, i naturfaglige emner og publisere disse resultatene i egnede medier.
Monitor er en undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år. I 2009 er et av hovedfunnene at det finnes store variasjoner mellom skoler, elever og trinn når det gjelder digital kompetanse (ITU Monitor 2009 s. 5). Vi kan reise spørsmålet om hva som skal til for å kunne klare innføringen av den grunnleggende ferdigheten digitale verktøy i grunnopplæringen. Finnes det noen suksesskriterier?
1.1. Hvordan skal vi implementere dette i skolen?
Det finnes (dessverre) ikke en bestemt oppskrift for å kunne implementere digital kompetanse i undervisningen. En må ta hensyn til skolens kultur, særpreg og historie. En må også ta hensyn til om skolen vil ha en bred innføring eller gradvis innføring (ITU 2009 s. 19).
Tilbake i 1998 skrev Helena Turcato en FoU rapport om suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. Hun peker på at skolen må ha en fleksibel struktur for hensiktsmessig IKT bruk. Med det mener hun at skolen må være fleksibel i forhold til timeplaner og organisering for å kunne utnytte IKT best mulig. Kompetanseutviklingen av lærene er en av de grunnleggende forutsetningene for IKT bruk.
1.2. Lærerenes kompetanseutvikling
Opplæringen av lærene må være skolebasert. Det er kollegaene som står sammen i de pedagogiske utfordringene som vet hvor en må sette inn opplæringen. Hun mener at opplærinig blant likesinnede er den mest effektive. Hun mener videre at det må bli en økt pc-tettet og økt vedlikehold av maskinvaren. Turcato skriver mye om at kompetanse og utstyr skaper motivasjon for innføring av IKT og at for eksempel internett skaper læringsglede og dermed økt motivasjon for pedagogisk bruk (Turcato 1998).
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har skrevet en rapport om hvordan en lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole. ITU peker på at skoleeier må være drivkraft i utviklingen med sine planer og krav. Skolelederne må være tydelige på hva de vil oppnå, være visjonære og gå foran som et godt eksempel. Ledelsen må stille krav til ansatte om bruk av digitale verktøy i undervisningen. ITU mener at på skolen må det være en samarbeids- og delingskultur der lærerne samarbeider om å lage og deler det pedagogiske opplegget. Det er viktig at lærerne deler sine opplegg med andre for å kunne ha fordeler av å effektivisere sitt arbeide.
ITU mener også at kompetanseutviklingen av personalet bør være lokalt forankret, gjerne kollegabasert. Det gir en nærhet knyttet til skolehverdagen. Det siste suksesskriteriet er god tilgang på støtte av pedagogisk IKT- kompetanse. Pedagogisk IKT-kompetanse er ressurspersoner som har god tilgjengelighet og som også har god pedagogisk kompetanse og kan veilede kollegaer. ITU peker i sin rapport på barrierer som må overvinnes for å kunne innføre digital kompetanse på en god måte.
1.3. Ledelsens betydning for bruk av digitale verktøy i skolen
Manglende ledelse, manglende iverksetting og manglende oppfølging av vedtatte mål er barrierer som må overvinnes. Innføring av IKT i klasserommet kan også føre til mye støy og uro hvis det ikke er en god klasseledelse til stede. Manglende digital kompetanse blant lærerne og liten kjennskap til elevenes digitale hverdag betegnes også som en barriere for god digital utvikling. Dårlig digital infrastruktur er også til hinder for å kunne brukte digitale verktøy på en optimal måte (ITU 2009 s. 4-5).
2.0 Klasserommet i endring
I en annen artikkel fra ITU mener forfatterne Ottestad, Hontvedt og Guttormsgaard at den tradisjonelle forståelsen av klasserommet som læringsarena står under press. De baserer sin artikkel på begrepet ”Learning spaces” som går ut på at læringsrommet ikke kan presses innenfor skolens fire vegger, men må knyttes nærmere samfunnet med bruk av ny teknologi. Målet med dette er å gjøre skolen mer interessant, motiverende og produktiv gjennom å åpne skolen mot verden. Dette krever at elevene har nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett.
I en slik skole må elevene ha tilgang til digitale rom der de kan diskutere, utvikle, utveksle og lagre kunnskap. For å nyttiggjøre seg utstyret må elevene ha nødvendig digital kompetanse til å forholde seg til informasjon på internett. Lærerne får en viktig oppgave å sette lærestoffet inn i en sammenheng som gjør det meningsfullt og aktuelt. Skoleledere og skoleeiere må i en slik fremtidsskole hele tiden tilpasse skolens aktiviteter og organisering med tanke på elevens læring. (Ottestad 2008)
2.1. Infrastruktur og ressurser
I ITUs Monitor 2009 listes det opp noen kjennetegn ved digitale kompetente skoler og elever. Det sies blant annet at det er en sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)
2.2. Fellestrekk som fremmer bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen
Nå har jeg sett på forskjellige innfallsvinkler i forhold til innføring av digitale verktøy i grunnopplæringen. Jeg har sett på en rapport fra 1998, en rapport fra videregående skole, en rapport fra i dag og en rapport fra fremtidens skole.
Hvis vi ser på "det digitale kompetansehulet" (Søby 2005 s. 9) betrakter jeg sirkelen rundt som samfunnets innsats i forhold til digital kompetanse, mens eikene i stor grad kan sees på som skolens innsats.
Jeg vil sammenstille de fellestrekkene jeg har funnet og eikene i det digitale kompetansehjulet slik:
Fellestrekk. (Det digitale kompetansehjulet)
1. Skoleledelsen må være drivkraften i utviklingen av digital kompetanse. (Skoleutvikling)
2. God kompetanseutvikling av lærerne er en forutsetning for opplæring i digital kompetanse. Flere av rapportene peker på at opplæringen bør være kollegabasert og at det må være god støtte fra "pedagogisk IKT kompetanse" (Kompetanseutvikling - Samarbeid og nettverk)
3. Infrastrukturen må være til stede. Bruken av IKT må være sømløs, systemer må kommunisere med hverandre og fungere sammen. (Infrastruktur)
4. Elevene må ha nødvendig tilgang til datamaskiner, utstyr og internett. Det er ikke nødvendigvis slik at hver elev må ha sin PC, men elevene må ha tilgang når de trenger det. (Infrastruktur)
5. Det spiller en stor rolle hva elevene bruker IKT til. Det er viktig at innholdet settes i den riktige pedagogisk sammenhengen og det er her læreren spiller nøkkelrollen i forhold til IKT bruk. (Digitalt innhold)
mandag 12. oktober 2009
Skyt ikke pianisten.
På nrk.no publiseres det 19. august 2009 en artikkel med overskriften ”Læreren er flaskehalsen” og ingressen ”Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” (1). Artikkelen baserer seg på uttalelser fra Vibeke Kløvstad, prosjektleder for Monitor, en kartlegging av faglig og pedagogisk bruk av IKT i norsk grunnskole (2). Det er Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)som står bak Monitorundersøkelsen. ITU er en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning (3).
Denne uttalelsen blir som å skyte pianisten. Det er synd at Vibeke Kløvstad, som representerer en seriøs kartlegging, spissformulerer seg og ramme en hel yrkesgruppe på denne måten.
Jeg er lærer og arbeider ved en ungdomsskole med 370 elever i en middels stor by på Østlandet. Jeg vil fortelle litt om datasituasjonen på min skole.
Vi har et datarom med 15 datamaskiner og et mediatek med 10 datamaskiner. På datarommet og mediateket er det gamle brukte maskiner kassert fra virkeligheten utenfor skolen. Disse maskinene kan ikke brukes til annet enn surfing på nett eller standard kontorprogram.
Siden det bare er plass til 15 maskiner på datarommet, kan ikke elevene i en hel klasse få hver sin maskin. Datarommet kan derfor benyttes i de tilfeller hvor to eller elever kan arbeide sammen. På mediateket kan enkeltelever sitte og arbeide. Grupper kan ikke samarbeide der, på mediateket skal det være arbeidsro.
Hvis en hel klasse trenger maskiner, har vi 70 nye bærbare datamaskiner. Hurra. Disse står i traller og kan brukes på klasserom. Det er imidlertid kun halvparten av klasserommene som har trådløst nett, resten ligger i skyggen av de trådløse senderne. Hvis elevene skal bruke bærbare maskiner, trenger de som oftest å komme på elevnettet. Jeg må da huske hvilke klasserom som har trådløst nett og hvilke som ikke har trådløst nett. Hvis rommet ikke har dekning, må jeg enten bytte klasserom med en velvillig kollega som har dekning, eller så må jeg lage et spagettinettverk med en svitsj midt i klasserommet og en netteverksledning til hver datamaskin.
Vi har en relativt nyrestaurert skole på to etasjer. I hver etasje har vi en tralle med nok bærbare til en klasse. Hvis to klasser i en etasje skal bruke maskiner samtidig, må en tralle kjøres opp eller ned en etasje i heisen. Trallene er store, men det går greit så lenge heisen virker. Det er det som er problemet. Ved restaureringen av skolen valgte man en billig heisleverandør som ingen har hørt om. Heisen står ofte og det tar en to til tre måneder å få deler. Det betyr jo at vi ikke kan kjøre maskiner opp eller ned og vi må da ut og organisere rombytte.
Ved vår skole bruker vi det digitale klasserommet ClassFronter, bare kalt Fronter. Dette er jo et genialt system med en samling av utrolig mange verktøy for elever og lærere. Spesielt innlevering av oppgaver er populært. Fronter er nettbasert og skal noen inn på Fronter må vi være på nett. Det er jo en utfordring. Nettet må virke. For det første må det virke fra vår leverandør. Inntil nylig var det slik at vi fikk vår linje fra omverden via radio. Da fikk vi lavere linjekapasitet når løvet sprang ut, det regnet eller det snødde. For det andre må nettet virke fra vår IT-avdeling. Det gjør det ofte. Men det er i irriterende når elever har skrivedag og IKT-avdelingen i kommunen har endret adressen på proxysørveren, uten og fortalt oss dette, slik at ingen datamaskiner kommer på nettet. For det tredje må nettet virke på skolen. Vi har dessverre problemer med elever som setter en nettleding fra et datapunkt til et annet. Da blokkeres nettet på skolen. Det finnes selvfølgelig teknisk utstyr som kan motvirke slike problemer, men de er dyrere og kjøpes ikke inn til skolen, der de trengs. Når det oppstår slike tekniske problemer, må vi lete gjennom hele skolen og da er nettverket satt ut av spill i noen timer.
Jeg har så vidt nevnt kommunens IT-avdeling. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye om dem. På papiret har vi en to-nivå kommune. I realiteten er det fire nivåer, de to kommunenivåene, så Gud og så It-avdelingen over der igjen. Så er det nevnt. Jeg må bare skrive at ved en omorganisering har ansvaret for skolens skrivere dessverre ”falt mellom to stoler” så ingen har tid til å se på hvorfor våre 370 elever ikke får skrevet ut.
Elevene leverer gjerne oppgaver på Fronter og lærerne vil gjerne evaluere arbeidene, men vi har et formatproblem i vår kommune. Vi har minst tre formater å forholde oss til. Gammel MSoffice, ny MSoffice og OpenOffice. Alle elevmaskinene våre har OpenOffice installert fordi kommunen ikke vil bruke penger på å kjøpe programvare til elevene. OpenOffice er et helt greit verktøy for elevene. Så langt så bra. Problemet starter når elevens arbeid skal evalueres. Lærerne arbeider på tynnklienter med gammel MSOffice. Det betyr at lærerne ikke har kunnet åpne OpenOfficefiler på tynnklientene. Nå har det kommet et lite program som gjør at det går an å åpne Openoffice i MSOffice, men kommunen har ikke klart å installere dette på alle sine sørvere ennå, så det er et sjansespill om du kommer inn på riktig sørver. Hvis du ikke komme inn på riktig sørver er det bare å slå av tynnklienten, ta ut strømkontakten og håpe på å komme inn på en annen sørver. Det hender at elever er så moderne at de har arbeidet på en ny MSOffice hjemme. Disse filene må vi åpne hjemme.
Å arbeide med video kan vi også bare glemme, skolen har et videokamera på deling. Det er litt bedre på fotofronten, vi har to digitale kamera på deling.
”Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” -
Jeg ser på meg selv som en kompetent databruker. Jeg har formell kompetanse i IKT og har brukt PC siden den kom i 1981. Ofte lar jeg være å bruke IKT i min undervisning.
Nå er det heldigvis slik at Monitorundersøkelsen nyanserer bildet Vibeke Kløvstad skaper i media. Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at hvordan skolen satser på IKT påvirker elevenes digitale kompetanse. (2 s. 5). Det er jo her kjernen i utviklingen av den digitale kompetansen til elevene ligger. Hvis det skal være en målrettet og positiv utvikling av elevenes digitale kompetanse må skolen som system
- utvikle tydelige og klare læringsmål nedfelt og integrert i skolen planer
- utvikle en hensiktsmessig infrastruktur
- utvikle lærernes kompetanse (2 s. 6)
Jeg regner med at det skinner gjennom at jeg på ingen måte synes at den hensiktsmessige infrastrukturen er på plass på min skole. Kommunen og skoleledelsen har en total mangel på helhetstenkning rund utvikling av digital kompetanse for elevene. Skal IKT bli den femte basisferdigheten må kommunen på en helt annen måte enn i dag satse på infrastrukturen og utvikling av det ”sømløse” IKT-systemet. Det er først da vi lærerne på skolen vil full ut integrere IKT i vår undervisning.
En av konklusjonene i Monitor er at utviklingen av lærernes kompetanse er et systemproblem og det er behov for ressurser til en målrettet kompetanseheving av dagens lærere (2 s. 29). Da fremstår det som enda underligere å fremstille lærerne som svikere, når det faktisk er systemet som har sviktet. Skyt ikke pianisten.
-------------------------------------------------------
(1) http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
(2) http://itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
(3) http://itu.no/no/Om_ITU/
Denne uttalelsen blir som å skyte pianisten. Det er synd at Vibeke Kløvstad, som representerer en seriøs kartlegging, spissformulerer seg og ramme en hel yrkesgruppe på denne måten.
Jeg er lærer og arbeider ved en ungdomsskole med 370 elever i en middels stor by på Østlandet. Jeg vil fortelle litt om datasituasjonen på min skole.
Vi har et datarom med 15 datamaskiner og et mediatek med 10 datamaskiner. På datarommet og mediateket er det gamle brukte maskiner kassert fra virkeligheten utenfor skolen. Disse maskinene kan ikke brukes til annet enn surfing på nett eller standard kontorprogram.
Siden det bare er plass til 15 maskiner på datarommet, kan ikke elevene i en hel klasse få hver sin maskin. Datarommet kan derfor benyttes i de tilfeller hvor to eller elever kan arbeide sammen. På mediateket kan enkeltelever sitte og arbeide. Grupper kan ikke samarbeide der, på mediateket skal det være arbeidsro.
Hvis en hel klasse trenger maskiner, har vi 70 nye bærbare datamaskiner. Hurra. Disse står i traller og kan brukes på klasserom. Det er imidlertid kun halvparten av klasserommene som har trådløst nett, resten ligger i skyggen av de trådløse senderne. Hvis elevene skal bruke bærbare maskiner, trenger de som oftest å komme på elevnettet. Jeg må da huske hvilke klasserom som har trådløst nett og hvilke som ikke har trådløst nett. Hvis rommet ikke har dekning, må jeg enten bytte klasserom med en velvillig kollega som har dekning, eller så må jeg lage et spagettinettverk med en svitsj midt i klasserommet og en netteverksledning til hver datamaskin.
Vi har en relativt nyrestaurert skole på to etasjer. I hver etasje har vi en tralle med nok bærbare til en klasse. Hvis to klasser i en etasje skal bruke maskiner samtidig, må en tralle kjøres opp eller ned en etasje i heisen. Trallene er store, men det går greit så lenge heisen virker. Det er det som er problemet. Ved restaureringen av skolen valgte man en billig heisleverandør som ingen har hørt om. Heisen står ofte og det tar en to til tre måneder å få deler. Det betyr jo at vi ikke kan kjøre maskiner opp eller ned og vi må da ut og organisere rombytte.
Ved vår skole bruker vi det digitale klasserommet ClassFronter, bare kalt Fronter. Dette er jo et genialt system med en samling av utrolig mange verktøy for elever og lærere. Spesielt innlevering av oppgaver er populært. Fronter er nettbasert og skal noen inn på Fronter må vi være på nett. Det er jo en utfordring. Nettet må virke. For det første må det virke fra vår leverandør. Inntil nylig var det slik at vi fikk vår linje fra omverden via radio. Da fikk vi lavere linjekapasitet når løvet sprang ut, det regnet eller det snødde. For det andre må nettet virke fra vår IT-avdeling. Det gjør det ofte. Men det er i irriterende når elever har skrivedag og IKT-avdelingen i kommunen har endret adressen på proxysørveren, uten og fortalt oss dette, slik at ingen datamaskiner kommer på nettet. For det tredje må nettet virke på skolen. Vi har dessverre problemer med elever som setter en nettleding fra et datapunkt til et annet. Da blokkeres nettet på skolen. Det finnes selvfølgelig teknisk utstyr som kan motvirke slike problemer, men de er dyrere og kjøpes ikke inn til skolen, der de trengs. Når det oppstår slike tekniske problemer, må vi lete gjennom hele skolen og da er nettverket satt ut av spill i noen timer.
Jeg har så vidt nevnt kommunens IT-avdeling. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye om dem. På papiret har vi en to-nivå kommune. I realiteten er det fire nivåer, de to kommunenivåene, så Gud og så It-avdelingen over der igjen. Så er det nevnt. Jeg må bare skrive at ved en omorganisering har ansvaret for skolens skrivere dessverre ”falt mellom to stoler” så ingen har tid til å se på hvorfor våre 370 elever ikke får skrevet ut.
Elevene leverer gjerne oppgaver på Fronter og lærerne vil gjerne evaluere arbeidene, men vi har et formatproblem i vår kommune. Vi har minst tre formater å forholde oss til. Gammel MSoffice, ny MSoffice og OpenOffice. Alle elevmaskinene våre har OpenOffice installert fordi kommunen ikke vil bruke penger på å kjøpe programvare til elevene. OpenOffice er et helt greit verktøy for elevene. Så langt så bra. Problemet starter når elevens arbeid skal evalueres. Lærerne arbeider på tynnklienter med gammel MSOffice. Det betyr at lærerne ikke har kunnet åpne OpenOfficefiler på tynnklientene. Nå har det kommet et lite program som gjør at det går an å åpne Openoffice i MSOffice, men kommunen har ikke klart å installere dette på alle sine sørvere ennå, så det er et sjansespill om du kommer inn på riktig sørver. Hvis du ikke komme inn på riktig sørver er det bare å slå av tynnklienten, ta ut strømkontakten og håpe på å komme inn på en annen sørver. Det hender at elever er så moderne at de har arbeidet på en ny MSOffice hjemme. Disse filene må vi åpne hjemme.
Å arbeide med video kan vi også bare glemme, skolen har et videokamera på deling. Det er litt bedre på fotofronten, vi har to digitale kamera på deling.
”Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” -
Jeg ser på meg selv som en kompetent databruker. Jeg har formell kompetanse i IKT og har brukt PC siden den kom i 1981. Ofte lar jeg være å bruke IKT i min undervisning.
Nå er det heldigvis slik at Monitorundersøkelsen nyanserer bildet Vibeke Kløvstad skaper i media. Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at hvordan skolen satser på IKT påvirker elevenes digitale kompetanse. (2 s. 5). Det er jo her kjernen i utviklingen av den digitale kompetansen til elevene ligger. Hvis det skal være en målrettet og positiv utvikling av elevenes digitale kompetanse må skolen som system
- utvikle tydelige og klare læringsmål nedfelt og integrert i skolen planer
- utvikle en hensiktsmessig infrastruktur
- utvikle lærernes kompetanse (2 s. 6)
Jeg regner med at det skinner gjennom at jeg på ingen måte synes at den hensiktsmessige infrastrukturen er på plass på min skole. Kommunen og skoleledelsen har en total mangel på helhetstenkning rund utvikling av digital kompetanse for elevene. Skal IKT bli den femte basisferdigheten må kommunen på en helt annen måte enn i dag satse på infrastrukturen og utvikling av det ”sømløse” IKT-systemet. Det er først da vi lærerne på skolen vil full ut integrere IKT i vår undervisning.
En av konklusjonene i Monitor er at utviklingen av lærernes kompetanse er et systemproblem og det er behov for ressurser til en målrettet kompetanseheving av dagens lærere (2 s. 29). Da fremstår det som enda underligere å fremstille lærerne som svikere, når det faktisk er systemet som har sviktet. Skyt ikke pianisten.
-------------------------------------------------------
(1) http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
(2) http://itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
(3) http://itu.no/no/Om_ITU/
mandag 5. oktober 2009
Tenger vi LMS?
LMS – learning managment system – eller det digitale klasserommet, som vi kan kalle det på norsk, brer om seg i skolen. Skolene er vel sågar pålagt å ha ClassFronter, It’s learning, PedIT, eller nå hva de heter alle sammen. I det digitale klasserommet kan elever, foresatte og lærere dele filer, kommunisere, levere oppgaver og prøver, lagre filer, legge ut undervisningsopplegg, kommentere besvarelser, evaluere elever, føre fravær, anmerkninger og mye annet. LMS er lukkede områder med pålogging.
De senere år har det sprunget frem en hel rekke sosiale interaktive nettverk som gjerne kalles Web 2.0 (Wikipedia, Facebook, You Tube, Nettby osv.) Google en hel familie med nettbaserte produkter som dokumenter, regneark, presentasjoner, e-post, kalender, nettpublisering, blogger, chatting osv. Bruken av denne Googlefamilien krever at man logger seg på og man kan dele dokumenter med sine samarbeidspartnere. Alle Googleproduktene er nettbaserte og krever nettilgang for bruk.
Trenger vi LMS?
Vi kan se for oss den digitale skolen som sender ukeplaner, oppgaver og brev til elever og foresatte på e-post, som legger ut undervisningsopplegg på http://www.slideshare.net/, legger ut foredrag på http://www.teachertube.com/ , kommunisere med elever og foresatte på http://www.facebook.com/ eller http://www.nettby.no/ , deler dokumenter på Google som læreren får inn og evaluerer på e-post. – helt uten bruk av LMS.
Det andre senarioet er den digitale skolen der alt dette foregår ”innenfor veggene” av LMS. Her er alt tilrettelagt for at eleven/ foresatte og læreren skal kunne samarbeide, dele dokumenter og få evalueringer.
I det første senarioet vil jeg tro at elevene vil kunne lære å bruke forskjellige verktøy og muligheter som finnes på nettet. De vil kunne lære å bruke verktøy som de vil ha nytte av i fremtiden. Andre vil kanskje finne det forvirrende å bruke mange forskjellige nettsteder.
I det andre senarioet logger elevene seg på en nettside og alt er lagt til rette for dem der. Nettopp at alt er lagt til rette fører kanskje til at elevene blir trygge på å finne frem, men at elevene ikke lærer så mye om bruk av de mulighetene som nettet gir.
Trenger vi så LMS? Svaret er vel både ja og nei.
De fleste verktøyene en lærer trenger for å øke elevenes kompetanse ligger fritt der ute, til det trenger vi ikke LMS. Det vi trenger LMS til, er lukkede områder der elevene får tilbakemeldinger og evalueringer på oppgaver og innleveringer og hvor vi kan legge ut informasjon som ikke alle bør ha tilgang til.
De senere år har det sprunget frem en hel rekke sosiale interaktive nettverk som gjerne kalles Web 2.0 (Wikipedia, Facebook, You Tube, Nettby osv.) Google en hel familie med nettbaserte produkter som dokumenter, regneark, presentasjoner, e-post, kalender, nettpublisering, blogger, chatting osv. Bruken av denne Googlefamilien krever at man logger seg på og man kan dele dokumenter med sine samarbeidspartnere. Alle Googleproduktene er nettbaserte og krever nettilgang for bruk.
Trenger vi LMS?
Vi kan se for oss den digitale skolen som sender ukeplaner, oppgaver og brev til elever og foresatte på e-post, som legger ut undervisningsopplegg på http://www.slideshare.net/, legger ut foredrag på http://www.teachertube.com/ , kommunisere med elever og foresatte på http://www.facebook.com/ eller http://www.nettby.no/ , deler dokumenter på Google som læreren får inn og evaluerer på e-post. – helt uten bruk av LMS.
Det andre senarioet er den digitale skolen der alt dette foregår ”innenfor veggene” av LMS. Her er alt tilrettelagt for at eleven/ foresatte og læreren skal kunne samarbeide, dele dokumenter og få evalueringer.
I det første senarioet vil jeg tro at elevene vil kunne lære å bruke forskjellige verktøy og muligheter som finnes på nettet. De vil kunne lære å bruke verktøy som de vil ha nytte av i fremtiden. Andre vil kanskje finne det forvirrende å bruke mange forskjellige nettsteder.
I det andre senarioet logger elevene seg på en nettside og alt er lagt til rette for dem der. Nettopp at alt er lagt til rette fører kanskje til at elevene blir trygge på å finne frem, men at elevene ikke lærer så mye om bruk av de mulighetene som nettet gir.
Trenger vi så LMS? Svaret er vel både ja og nei.
De fleste verktøyene en lærer trenger for å øke elevenes kompetanse ligger fritt der ute, til det trenger vi ikke LMS. Det vi trenger LMS til, er lukkede områder der elevene får tilbakemeldinger og evalueringer på oppgaver og innleveringer og hvor vi kan legge ut informasjon som ikke alle bør ha tilgang til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)